Summary

Produksjon og levering av legemidler Anvendelser av Silk Nanopartikler

Published: October 08, 2016
doi:

Summary

Nanopartikler er fremstår som lovende stoffet leveringssystemer for et bredt spekter av indikasjoner. Her beskriver vi en enkel, men kraftfull metode for å produsere silke nanopartikler ved hjelp av omvendt utvikling silkeorm silke. Disse silke nanopartikler kan lett lastet med en terapeutisk nyttelast og senere utforsket for levering av legemidler programmer.

Abstract

Silke er et lovende biopolymer for biomedisinske og farmasøytiske anvendelser på grunn av sine fremragende mekaniske egenskaper, biokompatibilitet og biologisk nedbrytbarhet, samt dens evne til å beskytte og deretter frigi dens nyttelast som respons på en utløser. Mens silke kan formuleres i forskjellige material formater, er silke nanopartikler fremstår som lovende medikamentavleveringssystemer. Derfor denne artikkelen dekker prosedyrene for reverse engineering silke kokonger for å gi en regenerert silke løsning som kan brukes til å generere stabile silke nanopartikler. Disse nanopartiklene senere blir preget, narkotika lastet og utforsket som en potensiell kreft narkotika leveringssystem. Kort fortalt er silke kokonger reverskonstruert først ved degumming kokonger, etterfulgt av silke oppløsning og rydde opp, for å gi en vandig silke løsning. Deretter blir den regenererte silke løsningen utsatt for nanoprecipitation å gi silke nanopartikler – en enkel, men effektiv metodesom genererer uniform nanopartikler. Silke nanopartikler er karakterisert i henhold til deres størrelse, zeta potensial, morfologi og stabilitet i vandige medier, så vel som deres evne til å fange et kjemoterapeutisk nyttelast og drepe humane brystcancerceller. Samlet sett gir den beskrevne metoden ensartede silke nanopartikler som lett kan utforskes for en myriade av programmer, inkludert deres bruk som en potensiell nanomedisin.

Introduction

Nanostørrelse medikamentleveringssystemer er ofte brukes for å kontrollere medikamentfrigjøring og for å levere et variert sett av terapeutiske nyttelaster – for eksempel, proteiner, peptider og små molekylvekt legemidler – til målceller og vev. Disse terapeutiske nyttelaster blir ofte innlemmet i forskjellige makromolekylære legemiddelbærere, for eksempel liposomer, vannoppløselige polymerer (inkludert dendrimerer), og mikro- og nanopartikler 1. Nanopartikler (typisk i et størrelsesområde fra 1 nm til 1000 nm) blir mye undersøkt som potensielle legemiddelbærere, spesielt for antikreftlegemiddelavlevering 2. Den vellykkede introduksjonen av Abraxane (120 nm store albumin-baserte nanopartikler lastet med paclitaxel) i rutinemessig klinisk praksis tre har katalysert feltet, slik at mange flere nanopartikler for levering av legemidler går nå inn i kliniske studier 4. Solide svulster viser generelt dårlig lymfedrenasje og har lekk blodkar som betyr at nanoparticles på opp til 200 nm vil bli passivt rettet mot disse svulstene etter intravenøs administrasjon. Dette passive målretting fenomenet kalles forbedret permeabilitet og retensjon (EPR) virkning, og ble først rapportert i 1986 5. EPR-effekten kan føre til en 50- til 100-gangers økning i medikamentkonsentrasjon innen tumoren mikromiljøet for en gitt legemiddeldose når medikamentet nyttelasten blir levert ved hjelp av et makromolekylært medikament bærer tilnærming heller enn fritt medikament uten bæreren. Narkotika lastet nanopartikler laget for kreft narkotika levering må nå svulsten mikromiljøet og ofte må skrive inn et bestemt intracellulære rommet, vanligvis ved endocytic opptak, for at stoffet skal oppnå ønsket terapeutisk effekt 3. Nanopartikler er utformet for intracellulær levering av legemidler utnytte endocytose som en gateway inn i cellen, så vel som en rute for å overvinne medikamentresistensmekanismer. Drug utgivelse fra nanopartikler er ofte spesielt designet for å occur i lysosomer (dvs. lysosomotropic levering av legemidler) 6 hvor pH respons av nanopartikkel carrier (lysosomal pH ca. 4,5) kan tjene som trigger for medikamentfrigjørings eller lysosomale enzymer som frigjør nyttelasten fra transportøren 7.

Mange forskjellige klasser av materialer kan brukes til å generere nanopartikler (for eksempel metaller og mange organiske og uorganiske materialer). Imidlertid er biopolymerer fremstår som attraktive materialer på grunn av deres kjente biokompatibilitet, nedbrytbarhet og lav toksisitet 8. Mange biopolymerer blir undersøkt, inkludert albumin, alginat, kitosan og silke. Av disse har silke dukket opp som en lovende kandidat for utvikling i stoffet leveringssystemer 9. Silke av forskjellige typer er produsert av et antall av leddyr, inkludert edderkopper (f.eks Nephila clavipes) og Silkeormer (f.eks silkeorm). Silkworm silke brukes langt mer extensivt enn edderkopp silke fordi silkeormen er fullt domestisert og dens silke representerer således en reproduserbar utgangsmateriale. Silkworm silke er en Food and Drug Administration (FDA) godkjente materialer for bruk på mennesker, spesielt som en sutur materiale; den har en robust sikkerhetshistorie hos mennesker, og er kjent for å nedbrytes in vivo 10. Nedbrytningen profilen til silke kan være finjustert for å variere fra timer (lav krystallinsk silke) til 12 måneder eller mer (høy krystallinsk silke). Silke degraderingsprodukter er ikke-toksiske og metaboliseres i kroppen 10. Silke struktur formidler evnen til å binde små molekylære forbindelser og makromolekylære protein narkotika 11, noe som gjør det til et godt materiale for kontrollert legemiddeldosering. Protein medikamenter (f.eks antistoffer) er utsatt for denaturering, aggregasjon, proteolytisk spaltning og klaring av immunsystemet. Imidlertid stabiliserer silke terapeutiske proteiner på grunn av bufferkapasiteten til sin nanocrystalline gjenregioner og dens evne til å tilpasse vanninnhold på nanoskala 11. Disse unike egenskapene gir fysisk beskyttelse og redusere nyttelasten mobilitet 11 og er vanligvis ikke sett med andre (bio) polymerer. Mange anticancer stoffet leveringssystemer, for eksempel silke-baserte hydrogeler 12, filmer 13-15 og nanopartikler 16,17, har nå blitt utviklet for å utnytte disse funksjonene (anmeldt i referanser 18,19)

Her ble silkenanopartikler kjennetegnet ved å bestemme deres størrelse og ladning over en lengre tidsperiode. Doxorubicin, en klinisk relevant kreft narkotika, ble brukt som modell medikament for narkotika lasting og cytotoksiske studier i trippel negative menneskelige brystkreft celler behandlet med narkotikabelastede silke nanopartikler.

Protocol

1. Utarbeidelse av en Reverse-konstruert Silk Solution fra silkeorm Cocoons MERK: Denne metodikken er basert på protokoller som er beskrevet andre steder 12,27. Skjær 5 g tørket kokonger med saks inn i 5 mm x 5 mm stk. Fjern eventuelle skittent lag. Vei ut 4,24 g natriumkarbonat og legge dette nøye til 2 l kokende destillert vann. NB: Det oppnås en 0,02 M natriumkarbonat-løsning. Tilsett snitt kokong stykkene til den kokende natriumkarbonat-løsning…

Representative Results

Data ble statistisk analysert som beskrevet tidligere 17. Den t-test ble anvendt for prøve parene og en-veis analyse av varians (ANOVA) etterfulgt av Bonferroni multiple sammenlignings post hoc test for flere prøver. En asterisk angir statistisk signifikans som følger: * P <0,05 og ** P <0,001. Alle data er presentert som middelverdier ± standardavvik (SD) og tallene i parentes angir antall uavhengige eksperimenter. <p class="jove_content" fo:keep-together.within…

Discussion

Forskjellige metoder er tilgjengelige for å produsere silke nanopartikler, inkludert polyvinylalkohol blending 20, spraytørke 21, salting ut 22, kapillær microdot utskrift 23, superkritisk CO 2 nedbør 24 og nanoprecipitation 16,25 (anmeldt i referanse 26). Imidlertid nanoprecipitation, på grunn av dens generelle enkelhet, er den mest populære teknikk for generering av silke nanopartikler. Derfor hensikten med denne studien var …

Divulgations

The authors have nothing to disclose.

Acknowledgements

This research was supported by a Marie Curie FP7 Career Integration Grant 334134 within the seventh European Union Framework Program.

Materials

Acetone VWR International, Radnor, PA, USA 20066.33
Automated Critical Point Dryer Leica Microsystems, Wetzlar, Germany EM CPD300
Balancing  Mettler Toledo, Greifensee, Switzerland NewClassic MS
Black polystyrene microplate , 96 well Sigma-Aldrich, St. Louis, MO, USA 3991
Capillary cell (DTS 1070) Malvern Instrument, Worcestershire, UK DTS107
Carbon adhesive disc Agar Scientific, Essex, UK G3347N
Centrifuge  Hermle Labortechnik, Wehingen, Germany Z323K
Centrifuge  Beckman Coulter, Brea, CA, USA Avanti J-E, Rotor: J20
Centrifuge  Beckman Coulter, Brea, CA, USA Optima L-70K, Rotor: 50.2 Ti, Adaptor 303392
Coater, low vacuum Leica Microsystems, Wetzlar, Germany EM ACE200
Cuvettes, polystyrene, disposable Fisher Scientific, Waltham, MA, USA FB55147
Doxorubixin  LC Laboratories, Boston, MA, USA D4000
Electronic pipetting, Easypet  Eppendorf, Hamburg, Germany N/A
FE-SEM Hitachi High-Technologies, Krefeld, Germany SU6600
Fetal Bovine Serum Thermo Scientific, Waltham, MA, USA 16000-044
Freeze dryer Martin Christ, Osterode, Germany Epsilon 2-4
Heat inactivated Bombyx mori silk cocoons Tajima Shoji, Kanagawa, Japan N/A
Hotplate with Stirrer Bibby Scientific, Stanffordshire, UK US 152
Incubator Memmert, Schwabach, Germany INB 200
Insulin, human recombinant, zinc solution Thermo Scientific, Waltham, MA, USA 12585-014
Lithium bromide Acros Organics, Geel, Belgium AC199870025
MDA-MB-231 ATCC, Manassas, VA, U.S.A N/A
Micropipette and tips Eppendorf, Hamburg, Germany N/A
Microplate Reader Molecular devices, Sunnyvale, CA, USA SpectraMax M5
Oak Ridge High-Speed Centrifuge Tubes, 50 ml Thermo Scientific, Waltham, MA, USA N/A
Open-Top Thickwall Polycarbonate tube, 4 ml Beckman Coulter, Brea, CA, USA 355645
Penicilin/streptomycin  Thermo Scientific, Waltham, MA, USA 15140-122
RPMI medium Thermo Scientific, Waltham, MA, USA 11875-093
Serological pipettes, 5 ml Sigma-Aldrich, St. Louis, MO, USA
Silicon wafers Agar Scientific, Essex, UK G3391
Slide-A-Lyzer Dialysis cassettes, 3.5K MWCO, 15 ml Thermo Scientific, Waltham, MA, USA 87724
Sodium carbonate anhydrous Fisher Scientific, Waltham, MA, USA S/2840/62
Specimen stubs for SEM Agar Scientific, Essex, UK G301
Ultrasonic homogenizer Bandelin, Berlin, Germany Sonoplus HD 2070
UV transparent microplate, 96 well Sigma-Aldrich, St. Louis, MO, USA 3635
Vortex IKA, Staufen, Germany Genius 3
Zetasizer Malvern Instrument, Worcestershire, UK Nano ZS
Zetasizer Software version 7.11 DLS software
Micro Modulyo  Thermo Fisher 230 Freeze drying system 

References

  1. Haley, B., Frenkel, E. Nanoparticles for drug delivery in cancer treatment. Urol. Oncol. 26 (1), 57-64 (2008).
  2. Sun, T., Zhang, Y. S., Pang, B., Hyun, D. C., Yang, M., Xia, Y. Engineered nanoparticles for drug delivery in cancer therapy. Angew. Chem. Int. Ed. 53 (46), 12320-12364 (2014).
  3. Davis, M. E., Chen, Z. G., Shin, D. M. Nanoparticle therapeutics: an emerging treatment modality for cancer. Nat. Rev. Drug Discov. 7 (9), 771-782 (2008).
  4. Sheridan, C. Proof of concept for next-generation nanoparticle drugs in humans. Nature Biotechnol. 30 (6), 471-473 (2012).
  5. Matsumura, Y., Hitoshi, M. A New Concept for Macromolecular Therapeutics in Cancer Chemotherapy: Mechanism of Tumoritropic Accumulation of Proteins and the Antitumor Agent Smancs. Cancer Res. 46, 6387 (1986).
  6. De Duve, C., De Barsy, T., Poole, B., Trouet, A., Tulkens, P., Van Hoof, F. Lysosomotropic agents. Biochem. Pharmacol. 23 (18), 2495-2531 (1974).
  7. Duncan, R., Richardson, S. C. W. Endocytosis and intracellular trafficking as gateways for nanomedicine delivery: opportunities and challenges. Mol. Pharm. 9 (9), 2380-2402 (2012).
  8. Vishakha, K., Kishor, B., Sudha, R. Natural Polymers – A Comprehensive Review. Int. J. Pharm. Biomed. Res. 3 (4), 1597-1613 (2012).
  9. Pritchard, E. M., Kaplan, D. L. Silk fibroin biomaterials for controlled release drug delivery. Expert. Opin. Drug Del. 8 (6), 797-811 (2011).
  10. Thurber, A. E., Omenetto, F. G., Kaplan, D. L. In vivo bioresponses to silk proteins. Biomaterials. 71, 145-157 (2015).
  11. Pritchard, E. M., Dennis, P. B., Omenetto, F., Naik, R. R., Kaplan, D. L. Physical and chemical aspects of stabilization of compounds in silk. Biopolymers. 97 (6), 479-498 (2012).
  12. Seib, F. P., Pritchard, E. M., Kaplan, D. L. Self-Assembling Doxorubicin Silk Hydrogels for the Focal Treatment of Primary Breast. Adv. Funct. Mater. 23 (1), 58-65 (2013).
  13. Seib, F. P., Kaplan, D. L. Doxorubicin-loaded silk films: drug-silk interactions and in vivo performance in human orthotopic breast cancer. Biomaterials. 33 (33), 8442-8450 (2012).
  14. Seib, F. P., Coburn, J., et al. Focal therapy of neuroblastoma using silk films to deliver kinase and chemotherapeutic agents in vivo. Acta. Biomater. 20, 32-38 (2015).
  15. Coburn, J. M., Na, E., Kaplan, D. L. Modulation of vincristine and doxorubicin binding and release from silk films. J. Control. Release. 220, 229-238 (2015).
  16. Seib, F. P., Jones, G. T., Rnjak-Kovacina, J., Lin, Y., Kaplan, D. L. pH-dependent anticancer drug release from silk nanoparticles. Adv. Healthc. Mater. 2 (12), 1606-1611 (2013).
  17. Wongpinyochit, T., Uhlmann, P., Urquhart, A. J., Seib, F. P. PEGylated Silk Nanoparticles for Anticancer Drug Delivery. Biomacromolecules. 16 (11), 3712-3722 (2015).
  18. Seib, F. P., Kaplan, D. L. Silk for Drug Delivery Applications: Opportunities and Challenges. Isr. J. Chem. 53 (9-10), 1-12 (2013).
  19. Yucel, T., Lovett, M. L., Kaplan, D. L. Silk-based biomaterials for sustained drug delivery. J. Control. Release. 190, 381-397 (2014).
  20. Wang, X., Yucel, T., Lu, Q., Hu, X., Kaplan, D. L. Silk nanospheres and microspheres from silk/pva blend films for drug delivery. Biomaterials. 31 (6), 1025-1035 (2010).
  21. Qu, J., Wang, L., Hu, Y., You, R., Li, M. Preparation of Silk Fibroin Microspheres and Its Cytocompatibility. J. Biomater. Nanobiotechnol. 4, 84-90 (2013).
  22. Lammel, A., Hu, X., Park, S., Kaplan, D., Scheibel, T. Controlling silk fibroin particle features for drug delivery. Biomaterials. 31 (16), 4583-4591 (2010).
  23. Gupta, V., Aseh, A., Rìos, C. N., Aggarwal, B. B., Mathur, A. B. Fabrication and characterization of silk fibroin-derived curcumin nanoparticles for cancer therapy. Int. J. Nanomedicine. 4, 115-122 (2009).
  24. Zhao, Z., et al. Generation of silk fibroin nanoparticles via solution-enhanced dispersion by supercritical CO2. Ind. Eng. Chem. Res. 52 (10), 3752-3761 (2013).
  25. Tudora, M., Zaharia, C., Stancu, I. Natural silk Fibroin micro-and nanoparticles with potential uses in drug delivery systems. U.P.B. Sci. Bull., Series B. 75 (1), 43-52 (2013).
  26. Zhao, Z., Li, Y., Xie, M. B. Silk Fibroin-Based Nanoparticles for Drug Delivery. Int. J. Mol. Sci. 16 (3), 4880-4903 (2015).
  27. Rockwood, D., Preda, R., Yücel, T. Materials fabrication from Bombyx mori silk fibroin. Nat. Protoc. 6 (10), 1-43 (2011).
  28. Seib, F. P., Müller, K., Franke, M., Grimmer, M., Bornhäuser, M., Werner, C. Engineered extracellular matrices modulate the expression profile and feeder properties of bone marrow-derived human multipotent mesenchymal stromal cells. Tissue. Eng. Part A. 15 (10), 3161-3171 (2009).
  29. Lai, P., Daear, W., Löbenberg, R., Prenner, E. J. Overview of the preparation of organic polymeric nanoparticles for drug delivery based on gelatine, chitosan, poly(d,l-lactide-co-glycolic acid) and polyalkylcyanoacrylate. Colloids Surf., B, Biointerfaces. 118, 154-163 (2014).
  30. Subia, B., Kundu, S. C. Drug loading and release on tumor cells using silk fibroin-albumin nanoparticles as carriers. Nanotechnology. 24 (3), 035103 (2013).
  31. Zhang, Y. Q., Shen, W. D., Xiang, R. L., Zhuge, L. J., Gao, W. J., Wang, W. B. Formation of silk fibroin nanoparticles in water-miscible organic solvent and their characterization. J. Nanopart. Res. 9 (5), 885-900 (2006).
  32. Jin, H. J., Kaplan, D. L. Mechanism of silk processing in insects and spiders. Nature. 424 (6952), 1057-1061 (2003).
  33. Yhr Bae, ., Park, K. Targeted drug delivery to tumors: myths, reality and possibility. J. Control. Release. 153 (3), 198-205 (2011).
  34. Lammel, A., Schwab, M., Hofer, M., Winter, G., Scheibel, T. Recombinant spider silk particles as drug delivery vehicles. Biomaterials. 32 (8), 2233-2240 (2011).
  35. Holliday, D. L., Speirs, V. Choosing the right cell line for breast cancer research. Breast. Cancer. Res. 13, 215 (2011).
check_url/fr/54669?article_type=t

Play Video

Citer Cet Article
Wongpinyochit, T., Johnston, B. F., Seib, F. P. Manufacture and Drug Delivery Applications of Silk Nanoparticles. J. Vis. Exp. (116), e54669, doi:10.3791/54669 (2016).

View Video