Summary

Syntese av grafen-hydroksyapatitt nanokompositter for potensiell bruk i beinvevsteknikk

Published: July 27, 2022
doi:

Summary

Nye nanokompositter av grafen nanoribbons og hydroksyapatitt nanopartikler ble utarbeidet ved hjelp av løsningsfasesyntese. Disse hybrider når de brukes i bioaktive stillaser kan vise potensielle anvendelser i vevsteknikk og beinregenerering.

Abstract

Utvikling av nye materialer for beinvevsteknikk er et av de viktigste trykkområdene av nanomedisin. Flere nanokompositter har blitt fremstilt med hydroksyapatitt for å lette celletilhørighet, spredning og osteogenese. I denne studien ble hybrid nanokompositter vellykket utviklet ved hjelp av grafen nanoribboner (GNRs) og nanopartikler av hydroksyapatitt (nHAPer), som når de brukes i bioaktive stillaser, potensielt kan forbedre beinvevregenerering. Disse nanostrukturene kan være biokompatible. Her ble to tilnærminger brukt til å forberede de nye materialene. I en tilnærming ble det brukt en kofunksjonaliseringsstrategi der nHAP ble syntetisert og konjugert til GNRs samtidig, noe som resulterte i nanohybrider av nHAP på GNR-overflater (betegnet som nHAP /GNR). Høyoppløselig transmisjonselektronmikroskopi (HRTEM) bekreftet at nHAP/GNR-kompositten består av slanke, tynne strukturer av GNRs (maksimal lengde på 1,8 μm) med diskrete flekker (150-250 nm) nållignende nHAP (40-50 nm i lengde). I den andre tilnærmingen ble kommersielt tilgjengelig nHAP konjugert med GNRs som dannet GNR-belagt nHAP (betegnet som GNR/nHAP) (dvs. med motsatt orientering i forhold til nHAP/GNR nanohybrid). Nanohybriden dannet ved hjelp av sistnevnte metode viste nHAP nanosfærer med en diameter fra 50 nm til 70 nm dekket med et nettverk av GNRs på overflaten. Energidispergeringsspektra, elementær kartlegging og Fouriertransformasjon av infrarødt (FTIR) spektra bekreftet vellykket integrasjon av nHAP og GNRs i begge nanohybridene. Termogravimetrisk analyse (TGA) indikerte at tapet ved forhøyede oppvarmingstemperaturer på grunn av tilstedeværelsen av GNRs var henholdsvis 0,5% og 0,98% for henholdsvis GNR / nHAP og nHAP / GNR. nHAP-GNR nanohybrids med motsatte orienteringer representerer betydelige materialer for bruk i bioaktive stillaser for potensielt å fremme cellulære funksjoner for å forbedre beinvevsteknikk.

Introduction

Graphene har arklignende todimensjonale strukturer som består av sp-hybridisert karbon. Flere andre allotroper kan tilskrives det utvidede honeycomb-nettverket av grafen (f.eks. stabling av grafenplater danner 3D-grafitt mens du ruller av samme materiale resulterer i dannelsen av 1D nanorør1). På samme måte dannes 0D-fullerener på grunn av innpakning2. Graphene har attraktive fysisk-kjemiske og optoelektroniske egenskaper som inkluderer en ambipolar felteffekt og en kvantehalleffekt ved romtemperatur 3,4. Påvisning av enkeltmolekyl adsorpsjonshendelser og ekstremt høy bærermobilitet legger til de attraktive egenskapene til grafen 5,6. Videre anses grafen nanoribbons (GNRs) med smale bredder og en stor gjennomsnittlig fri bane, lav resistivitet med høy strømtetthet og høy elektronmobilitet som lovende sammenkoblede materialer7. Derfor blir GNRs utforsket for applikasjoner i et utall enheter, og mer nylig i nanomedisin, spesielt vevsteknikk og legemiddellevering8.

Blant ulike traumatiske plager regnes beinskader som en av de mest utfordrende på grunn av vanskeligheter med å stabilisere brudd, regenerering og erstatning med nytt bein, motstå infeksjon og justere bein ikke-fagforeninger 9,10. Kirurgiske prosedyrer er fortsatt det eneste alternativet for lårskaftbrudd. Det skal bemerkes at nesten $ 52 millioner brukes hvert år på behandling av beinskader i Mellom-Amerika og Europa11.

Bioaktive stillaser for beinvevsteknikk kan være mer effektive ved å inkorporere nanohydroksyapatitt (nHAP), da de ligner selve beinets mikro- og nanoarkitekturegenskaper12. HAP, kjemisk representert som Ca10(PO4)6(OH)2 med et Ca/P molar-forhold på 1,67, er det mest foretrukne for biomedisinske anvendelser, spesielt for behandling av periodontale defekter, substitusjon av harde vev og fabrikasjon av implantater for ortopediske operasjoner13,14. Dermed kan fabrikasjonen av nHAP-baserte biomaterialer forsterket med GNRs ha overlegen biokompatibilitet og kan være fordelaktig på grunn av deres evne til å fremme osseointegrasjon og være osteoledende15,16. Slike hybridkompositt stillaser kan bevare biologiske egenskaper som celletilslutning, spredning, spredning og differensiering17. Heri rapporterer vi fabrikasjonen av to nye nanokompositter for beinvevsteknikk ved å rasjonelt endre det romlige arrangementet av nHAP og GNRs som illustrert i figur 1. De kjemiske og strukturelle egenskapene til de to forskjellige nHAP-GNRs-arrangementene ble evaluert her.

Protocol

1. Syntese av nHAP ved nedbør Syntetiser den uberørte nHAP ved hjelp av 50 ml av reaksjonsblandingen som inneholder 1 M Ca(NO3)2∙4H2O og 0,67 M (NH4)H2PO4 etterfulgt av dropwise addisjon av NH4OH (25%) for å opprettholde en pH rundt 1018. Deretter kan du omgi reaksjonsblandingen ved ultralydbestråling (UI) i 30 min (500 W effekt og 20 kHz ultralydfrekvens). La den resul…

Representative Results

HRTEM-analyseIndividuelt var GNRs slanke bambuslignende strukturer med noen bøyninger på en viss avstand som observert i figur 2. Den lengste GNR var 1.841 μm mens den minste bøyde GNR var 497 nm. Nanoribbonene viste ofte en synlig variasjon i bredde som kan tilskrives vridning for å danne spiralformede konfigurasjoner mange steder. Slik enveis justering av GNRs kan bidra til å oppnå attraktive funksjoner som magnetiske egenskaper, ledningsevne eller varmetranspor…

Discussion

Selv om ulike metaller, polymerer, keramikk og deres kombinasjoner har blitt forsket på som ortopediske implantater og fikseringstilbehør, anses HAP å være et av de mest foretrukne materialene på grunn av sin kjemiske likhet med selve beinet og følgelig høy cytokompatibilitet 20,21,22. I denne studien var orienteringen av HAP variert, noe som kan ha en betydelig innvirkning på dens unike egenskaper, for eksempel fremme a…

Divulgations

The authors have nothing to disclose.

Acknowledgements

Dr. Sougata Ghosh anerkjenner Institutt for vitenskap og teknologi (DST), Ministry of Science and Technology, Government of India og Jawaharlal Nehru Centre for Advanced Scientific Research, India for finansiering under Post-Doctoral Overseas Fellowship in Nano Science and Technology (Ref. JNC/AO/A.0610.1(4) 2019-2260 datert 19. august 2019). Dr. Sougata Ghosh anerkjenner Kasetsart University, Bangkok, Thailand for et postdoktorstipend og finansiering under Reinventing University Program (ref. nr. 6501.0207/10870 datert 9. november 2021). Forfatterne vil takke Kostas Advanced Nano-Characterization Facility (KANCF) for hjelp med karakteriseringseksperimentene. KANCF er et felles tverrfaglig forsknings- og utdanningsanlegg ved Kostas Research Institute (KRI) ved Northeastern University.

Materials

Ammonium phosphate monobasic Sigma-Aldrich 216003-100G Synthesis
Calcium nitrate tetrahydrate Sigma-Aldrich 237124 Synthesis
Centrifuge Hettich EBA 200S Recovery
Fourier transform infrared spectrometer Brucker Vertex 70 Characterization
Graphene nanoribbon Sigma-Aldrich 922714 Synthesis
High resolution transmission electron microscope Thermo Fisher Scientific Themis Titan 300 Characterization
Magnetic stirrer IKA C-MAG HS7 S68 Functionalization
Micropipettes TreffLab 06H35687 Reagent preparation
pH meter Eutech pH5+ ECPH503PLUSK Reagent preparation
Thermogravimetric analyzer TA Instruments SDT Q600 Characterization
Ultrasonic bath Bandelin DT100 Functionalization
Universal Oven Memmert UF55 Functionalization
Weighing balance Precisa XB220A Reagent preparation
X-ray diffractometer Brucker D8-Advanced Characterization

References

  1. Novoselov, K. S., et al. Electric field effect in atomically thin carbon films. Science. 306 (5696), 666-669 (2004).
  2. Novoselov, K. S., et al. Unconventional quantum Hall effect and Berry’s phase of 2π in bilayer graphene. Nature Physics. 2 (3), 177-180 (2006).
  3. Zhang, Y. B., Tan, Y. W., Stormer, H. L., Kim, P. Experimental observation of the quantum Hall effect and Berry’s phase in graphene. Nature. 438 (7065), 201-204 (2005).
  4. Ozyilmaz, B., et al. Electronic transport and quantum hall effect in bipolar Graphene p−n−p junctions. Physical Review Letters. 99 (16-19), 166804 (2007).
  5. Morozov, S. V., et al. Giant intrinsic carrier mobilities in graphene and its bilayer. Physical Review Letters. 100 (1-11), 016602 (2008).
  6. Han, M., Ozyilmaz, B., Zhang, Y., Jarillo-Herero, P., Kim, P. Electronic transport measurements in graphene nanoribbons. Physica Status Solidi B: Basic Solid State Physics. 244 (11), 4134-4137 (2007).
  7. Talyzin, A. V., et al. Synthesis of graphene nanoribbons encapsulated in single-walled carbon nanotubes. Nano Letters. 11 (10), 4352-4356 (2011).
  8. Allen, M. J., Tung, V. C., Kaner, R. B. Honeycomb carbon: A review of graphene. Chemical Reviews. 110 (1), 132-145 (2010).
  9. Ghosh, S., Webster, T. J. Metallic nanoscaffolds as osteogenic promoters: Advances, challenges and scope. Metals. 11 (9), 1356 (2021).
  10. Ghosh, S., Webster, T. J. Mesoporous silica based nanostructures for bone tissue regeneration. Frontiers in Materials. 8, 213 (2021).
  11. Medeiros, J. S., et al. Nanohydroxyapatite/graphene nanoribbons nanocomposites induce in vitro osteogenesis and promote in vivo bone neoformation. ACS Biomaterials Science and Engineering. 4 (5), 1580-1590 (2018).
  12. Faniyi, I. O., et al. The comparative analyses of reduced graphene oxide (RGO) prepared via green, mild and chemical approaches. SN Applied Sciences. 1 (10), 1-7 (2019).
  13. Neelgund, G. M., Oki, A., Luo, Z. In situ deposition of hydroxyapatite on graphene nanosheets. Materials Research Bulletin. 48 (2), 175-179 (2013).
  14. Rajkumar, M., Sundaram, N. M., Rajendran, V. Preparation of size controlled, stoichiometric and bioresorbable hydroxyapatite nanorod by varying initial pH, Ca/P ratio and sintering temperature. Digest Journal of Nanomaterials and Biostructures. 6 (1), 169-179 (2011).
  15. Mondal, S., et al. Hydroxyapatite coated iron oxide nanoparticles: A promising nanomaterial for magnetic hyperthermia cancer treatment. Nanomaterials. 7 (12), 426 (2017).
  16. Oliveira, F. C., et al. High loads of nano-hydroxyapatite/graphene nanoribbon composites guided bone regeneration using an osteoporotic animal model. International Journal of Nanomedicine. 14, 865-874 (2019).
  17. Murugan, N., Sundaramurthy, A., Chen, S. -. M., Sundramoorthy, A. K. Graphene oxide/oxidized carbon nanofiber/mineralized hydroxyapatite based hybrid composite for biomedical applications. Materials Research Express. 4 (12), 124005 (2017).
  18. Barbosa, M. C., Messmer, N. R., Brazil, T. R., Marciano, F. R., Lobo, A. O. The effect of ultrasonic irradiation on the crystallinity of nano-hydroxyapatite produced via the wet chemical method. Materials Science and Engineering C. 33 (5), 2620-2625 (2013).
  19. Rodrigues, B. V. M., et al. Graphene oxide/multi-walled carbon nanotubes as nanofeatured scaffolds for the assisted deposition of nanohydroxyapatite: characterization and biological evaluation. International Journal of Nanomedicine. 11, 2569-2585 (2016).
  20. Sharma, M., Nagar, R., Meena, V. K., Singh, S. Electro-deposition of bactericidal and corrosion-resistant hydroxyapatite nanoslabs. RSC Advances. 9 (20), 11170-11178 (2019).
  21. Kamrujjaman, M., Khandaker, J. I., Haque, M. M., Rahman, M. O., Rahman, M. M. Study of the dependency of pH values on HAp synthesis. Journal of Nanomaterials & Molecular Nanotechnology. 7, 4 (2019).
  22. Baradaran, S., et al. Mechanical properties and biomedical applications of a nanotube hydroxyapatite-reduced graphene oxide composite. Carbon. 69, 32-45 (2014).
  23. Sassoni, E. Hydroxyapatite and other calcium phosphates for the conservation of cultural heritage: A review. Materials. 11 (4), 557 (2018).
  24. Tang, H., Ehlert, G. J., Lin, Y., Sodano, H. A. Highly efficient synthesis of graphene nanocomposites. Nano Letters. 12 (1), 84-90 (2012).
  25. Walker, L. S., Marotto, V. R., Rafiee, M. A., Koratkar, N., Corral, E. L. Toughening in graphene ceramic composites. ACS Nano. 5 (4), 3182-3190 (2011).
  26. Rafiee, M. A., et al. Enhanced mechanical properties of nanocomposites at low graphene content. ACS Nano. 3 (12), 3884-3890 (2009).
  27. Luque de Castro, M. D., Priego-Capote, F. Ultrasound-assisted crystallization (sonocrystallization). Ultrasonics Sonochemistry. 14 (6), 717-724 (2007).
  28. Azhari, A., Toyserkani, E. Additive manufacturing of graphene-hydroxyapatite nanocomposite structures. International Journal of Applied Ceramic Technology. 12 (1), 8-17 (2015).
  29. Li, H., Wang, J., Bao, Y., Guo, Z., Zhang, M. Rapid sonocrystallization in the salting-out process. Journal of Crystal Growth. 247 (1-2), 192-198 (2003).
  30. Zou, Z., Lin, K., Chen, L., Chang, J. Ultrafast synthesis and characterization of carbonated hydroxyapatite nanopowders via sonochemistry-assisted microwave process. Ultrasonics Sonochemistry. 19 (6), 1174-1179 (2012).
  31. Rouhani, P., Taghavinia, N., Rouhani, S. Rapid growth of hydroxyapatite nanoparticles using ultrasonic irradiation. Ultrasonics Sonochemistry. 17 (5), 853-856 (2010).
  32. Fan, Z., et al. One-pot synthesis of graphene/hydroxyapatite nanorod composite for tissue engineering. Carbon. 66, 407-416 (2014).
  33. Ghosh, S., Mostafavi, E., Thorat, N., Webster, T. J., Liu, H., Shokuhfar, T., Ghosh, S. Nanobiomaterials for three- dimensional bioprinting. Nanotechnology in Medicine and Biology. , 1-24 (2021).
  34. Ghosh, S., Sanghavi, S., Sancheti, P., Balakrishnan, P., Sreekala, P., Thomas, S. Metallic biomaterial for bone support and replacement. Fundamental Biomaterials: Metals. Vol 2. Woodhead Publishing Series in Biomaterials. , 139-165 (2018).
  35. Hazra, A., Basu, S. Graphene nanoribbon as potential on-chip interconnect material-A Review. C Journal of Carbon Research. 4 (3), 49 (2018).
  36. Zanin, H., et al. Fast preparation of nano-hydroxyapatite/superhydrophilic reduced graphene oxide composites for bioactive applications. Journal of Materials Chemistry B. 1 (38), 4947-4955 (2013).
  37. Lobo, A. O., et al. Fast preparation of hydroxyapatite/superhydrophilic vertically aligned multiwalled carbon nanotube composites for bioactive application. Langmuir. 26 (23), 18308-18314 (2010).
check_url/fr/63985?article_type=t

Play Video

Citer Cet Article
Ghosh, S., Bhagwat, T., Kitture, R., Thongmee, S., Webster, T. J. Synthesis of Graphene-Hydroxyapatite Nanocomposites for Potential Use in Bone Tissue Engineering. J. Vis. Exp. (185), e63985, doi:10.3791/63985 (2022).

View Video