Summary

Kalibrering og bruk av kapasitans sensorer for å overvåke Stem vanninnhold i trær

Published: December 27, 2017
doi:

Summary

Den hydrauliske kapasitans av biomasse er en viktig del av vegetasjon vann budsjettet, som fungerer som en buffer mot kort og lang sikt tørke påkjenninger. Her presenterer vi en protokoll for kalibreringen og bruk av fuktighet i jorda kapasitans sensorer for å overvåke vanninnhold i stammer av høye trær.

Abstract

Vanntransport og lagring gjennom jord-anlegget-atmosfære kontinuum er avgjørende for bakkesendt vannets kretsløp, og har blitt en stor forskning fokusere område. Biomasse kapasitans spiller en vesentlig rolle i unngåelse av hydraulisk verdifall til transpirasjon. Imidlertid er timelige høyoppløselig målinger av dynamiske endringer i den hydrauliske kapasitans store trær sjeldne. Her presenterer vi prosedyrer for kalibreringen og bruk av kapasitans sensorer, vanligvis brukes til å overvåke jord vanninnhold, for å måle volumetriske vanninnholdet i trærne i feltet. Frekvens domene reflectometry stil observasjoner er følsomme for tettheten av media blir studert. Derfor er det nødvendig å utføre artsspesifikke kalibreringer konvertere fra sensoren rapporterte verdiene for dielektrisk permittivity til volumetriske vanninnhold. Kalibrering utføres på en høstet armen eller stilk skåret i segmenter som er tørket eller nytt hydrert for å produsere en hel rekke vann innholdet brukes til å generere en regresjonslinje regresjon med sensor observasjoner. Sensorer er satt inn i kalibrering segmenter eller installert i trær etter pre bore hull til en toleranse passer bruker en fabrikkert mal for å sikre riktig drill justering. Forsiktighet er tatt for å sikre at sensoren tinder gjøre god kontakt med omkringliggende media, mens de kan settes inn uten overdreven kraft. Volumetrisk vann innhold dynamics observert via presentert metodikken justere med sap flyt mål registrert bruker thermal spre teknikker og tvinge miljødata. Biomasse vann innholdsdata kan brukes til å observere utbruddet av vannressursene, tørke respons og utvinning, og har potensial til å brukes til kalibrering og evaluering av nye anlegg nivå hydrodynamikk modeller, samt partisjonering av eksternt sensed fuktighet produkter i over- og belowground komponenter.

Introduction

Vann lagret i plantemateriale spiller en vesentlig rolle i anleggene evne til å håndtere kort – og langsiktige vann stress1,2. Planter lagre vann i røtter, stilk, og blader i både intracellulær og ekstracellulære (f.eks vedvev fartøy) mellomrom 2,3,4. Dette vannet har vist å bidra mellom 10 og 50% av diurnally frem vann,2,,5,,6,,7,,8. Slik plant hydraulisk kapasitans er en viktig del av terrestriske vann balansen, kan brukes som en indikator på vannressursene, tørke respons og utvinning1og er en kritisk faktor nødvendig å korrigere observert etterslep mellom transpirasjon og sap flyt9,10,11. Real-Time overvåkning av vegetasjon vanninnhold kan også brukes i landbruket for å begrense orchard og beskjære vanning for å øke vanning effektivitet12,13. Imidlertid målinger av kontinuerlig, på plass stilk-vannet innholdet av woody arter7,14,15,16,17,18, 19 er sjeldne i forhold til sap flux målinger20. Her skissere vi en prosedyre for kalibrering av kapasitans sensorer for å overvåke volumetriske vanninnholdet i stilkene trær5,21.

Etter atferd og vannforbruk regulering av vegetasjon er en integrert komponent i jord-anlegget-atmosfære kontinuum22,23 er derfor viktig kontroller for vann og karbon flukser mellom de biosfæren og atmosfæren24,25. Dynamikken i stammen vanninnhold påvirkes av både biotiske og abiotiske faktorer. Uttømming og lade stilk lagret vann påvirkes av kort – og langsiktige trender i miljøforhold, spesielt Damptrykk underskudd og jord vann innhold1,26. De fysiske egenskapene til de tre27 (f.eks, tetthet, fartøy struktur) og emergent hydraulisk strategi25 (f.eks, iso- eller anisohydric øverst regulering) bestemme et anlegg muligheten til å lagre og bruke vann 19 , 26 , 28og varierer etter arter29,30. Tidligere studier har vist ulike roller av kapasitans i tropiske16,27,31,32,33 og tempererte5,7 ,21 arter, og i begge Dekkfrøede planter1,2,34 og gymnosperms6,11,17,19.

Forbedret kunnskap av biomasse vanninnhold vil bedre forståelse av vegetasjon strategier for vann oppkjøp og bruke1,2, sammen med Art sikkerhetsproblemet spådd endringer i nedbør regimer35 ,36. Videre forståelse av anlegget vannbruken strategier vil bidra til å forutsi skiftende demografiske mønstre under fremtidige klimaendringer scenarier37,38. Gjennom modelldataene fusion teknikker39, stilk vanninnhold data innhentet med denne metoden kan brukes til å informere og teste skalerbare, plante-nivå hydrodynamikk modeller40,41, 42,43,44 for å forbedre beregninger av øverst konduktans og, dermed simuleringer av transpirasjon og fotosynteseaktiviteten karbon opptak. Disse avanserte etter modeller kan gi en betydelig reduksjon i usikkerhet og feil når innlemmet i større land-overflate og jorden systemer modeller25,45,46, 47,48.

Metodene som brukes til å overvåke eller beregne stilk vanninnhold inkluderer tre coring33,49, elektronisk dendrometers2,15,50, elektrisk motstand 51, gamma stråling demping52, deuterium tracers19, nettverk av sap flux sensorer32,33,53, stammer psychrometers49, og amplituden11 og tiden4,12,13 domene reflectometry (TDR). Siste innsats har testet levedyktigheten til kapasitans sensorer som har tradisjonelt blitt brukt til å måle jord volumetriske vann innhold5,18,21,27. Frekvens domene reflectometry (FRD)-stil kapasitans sensorer er lavpris og bruke relativt små mengder energi for kontinuerlig målinger, noe som gjør dem til et attraktivt verktøy for timelige høyoppløselig målinger i feltet scenarier. Enkel automatisering av FDR over TDR stil sensorer forenkler innsamling av kontinuerlig sun-Times datasett, og eliminerer mange av utfordringene som er iboende i TDR målinger som krever betydelige kabellengder13. Bruk av på plass kapasitans sensorer eliminerer behovet for repeterende prøvetaking eller gren høsting, og kan gi forbedret nøyaktighet for løvtre arter.Woody arter som trekke vann hovedsakelig fra ekstracellulære områder, for eksempel vedvev fartøy, eller har høy tre eller bark moduli av elastisitet, er vanligvis ikke gode kandidater for populære dendrometer måling teknikker på grunn av lav elastisk stilk utvidelse 2. kapasitans sensorer anslå dielektrisk permittivity, som kan konverteres direkte til volumetriske vanninnhold. Kapasitans mål er imidlertid følsomme for tettheten av media rundt sensoren. Derfor argumentere vi for artsspesifikke kalibreringer konvertere utdataene fra sensorer til volumetriske tre-vann innhold5,21.

Vi presenterer en protokoll for en artsspesifikke kalibrering konvertere kapasitans sensoren utgang til volumetriske vanninnholdet av tre. Også er instruksjoner for feltet installasjon av kapasitans sensorer i modne trær og en diskusjon om metodens styrker, svakheter og forutsetninger. Disse teknikkene er utviklet for å overvåke volumetriske vanninnhold i bagasjerommet, den største treet vann lagring reservoaret8, men kan enkelt utvides til hele treet med installasjon av ekstra sensorer langs grenene. Målinger av dynamisk anlegget vanninnhold vil avansere vegetasjon hydrodynamikk, biometeorology og land-overflate modellering.

Protocol

1. Velg et tre for Instrumentation Velg trær for måling. Ideelt sett, Velg trær som sunt med et generelt rundt stammen tverrsnitt og diameter mellom 1 – 2 ganger tine lengden eller massetetthet dyp større enn lengden på sensoren tines (~ 5 cm for bestemte kapasitans sensorer demonstrert her). Måle dybden av massetetthet med tre kjerner, eller for mange arter, beregne massetetthet dybde gjennom allometric formler knyttet massetetthet området for å demme diameter 29,<s…

Representative Results

I denne delen presenterer vi kalibreringsdataene for fem vanlige østlige skogen treslag, etterfulgt av en detaljert analyse av feltet målinger av stilk-vann lagring i tre Acer rubrum personer i 2016 vekstsesongen. Kalibrering kurver ble generert for Acer rubrum, Betula papyrifera, Pinus strobus, Populus grandidentata, og Quercus Red elefanter (figur 1). Av kurvene skilte seg med så mye som 97.7% s. grandidentata og A…

Discussion

Sesongmessige og dagaktive mønstre i stammen vanninnhold observert via kapasitans sensorer justere med trender i samtidige sap flux og miljømessige tvinge målinger (Figur 3, Figur 4, figur 5). Reservoarer stilk vann lagring er oppbrukt diurnally når tempoet av transpirasjon overgår veksten lade gjennom woody vev, og sesongen når fuktighet i jorda begrenser rot-vann tilgjengelighet<sup class=…

Disclosures

The authors have nothing to disclose.

Acknowledgements

Finansiering for denne studien ble gitt av US Department of Energy’s Office of Science, Office av biologiske og miljøforskning, Terrestrial økosystem Sciences Program Award nr. DE-SC0007041, Ameriflux programmet under Flux kjerne området avtale nei 7096915 gjennom Lawrence Berkeley National Laboratory og National Science Foundation hydrologiske Science gi 1521238. Noen meninger, funn, og konklusjoner eller anbefalinger i dette materialet er de av forfatterne, og reflekterer ikke nødvendigvis synspunktene til virkemiddelapparat.

Materials

Ruggedized Soil Moisture Sensor METER Group Inc. GS-3 Capacitance sensors
1/8" drill bit Any N/A
9/64" drill bit Any N/A
Drying oven Any N/A
Chainsaw Any N/A
Electric drill Any N/A
Bucket for water bath Any N/A
Alcohol swabs Any N/A
Draw knife Any N/A
Data logger Any N/A
Silicon sealant Any N/A

References

  1. Matheny, A. M., et al. Contrasting strategies of hydraulic control in two codominant temperate tree species. Ecohydrol. 10 (3), e1815 (2017).
  2. Kocher, P., Horna, V., Leuschner, C. Stem water storage in five coexisting temperate broad-leaved tree species: significance, temporal dynamics and dependence on tree functional traits. Tree Physiol. 33 (8), 817-832 (2013).
  3. Holbrook, N. M., Gartner, B. L. Chapter 7. Plant stems: physiology and functional morphology. , 151-174 (1995).
  4. Wullschleger, S. D., Hanson, P. J., Todd, D. E. Measuring stem water content in four deciduous hardwoods with a time-domain reflectometer. Tree Physiol. 16 (10), 809-815 (1996).
  5. Matheny, A. M., et al. Observations of stem water storage in trees of opposing hydraulic strategies. Ecosphere. 6 (9), 165 (2015).
  6. Waring, R. H., Running, S. W. Sapwood water storage: its contribution to transpiration and effect upon water conductance through the stems of old-growth Douglas-fir. Plant Cell Environ. 1 (2), 131-140 (1978).
  7. Cermak, J., Kucera, J., Bauerle, W. L., Phillips, N., Hinckley, T. M. Tree water storage and its diurnal dynamics related to sap flow and changes in stem volume in old-growth Douglas-fir trees. Tree Physiol. 27 (2), 181-198 (2007).
  8. Betsch, P., et al. Drought effects on water relations in beech: The contribution of exchangeable water reservoirs. Agric. For. Meteorol. 151 (5), 531-543 (2011).
  9. Schäfer, K. V. R., Oren, R., Tenhunen, J. D. The effect of tree height on crown level stomatal conductance. Plant Cell Environ. 23 (4), 365-375 (2000).
  10. Burgess, S. S. O., Dawson, T. E. Using branch and basal trunk sap flow measurements to estimate whole-plant water capacitance: a caution. Plant Soil. 305 (1-2), 5-13 (2008).
  11. Kumagai, T., Aoki, S., Otsuki, K., Utsumi, Y. Impact of stem water storage on diurnal estimates of whole-tree transpiration and canopy conductance from sap flow measurements in Japanese cedar and Japanese cypress trees. Hydrol. Process. 23 (16), 2335-2344 (2009).
  12. Nadler, A., Raveh, E., Yermiyahu, U., Green, S. Stress induced water content variations in mango stem by time domain reflectometry. Soil Sci. Soc. Am. J. 70 (2), 510-520 (2006).
  13. Nadler, A., Raveh, E., Yermiyahu, U., Green, S. R. Evaluation of TDR use to monitor water content in stem of lemon trees and soil and their response to water stress. Soil Sci. Soc. Am. J. 67 (2), 437-448 (2003).
  14. Hernandez-Santana, V., Martinez-Fernandez, J. TDR measurement of stem and soil water content in two Mediterranean oak species. Hydrolog Sci J. 53 (4), 921-931 (2008).
  15. Cocozza, C., et al. Simultaneous measurements of stem radius variation and sap flux density reveal synchronisation of water storage and transpiration dynamics in olive trees. Ecohydrol. 8 (1), 33-45 (2015).
  16. Andrade, J. L., et al. Regulation of water flux through trunks, branches, and leaves in trees of a lowland tropical forest. Oecologia. 115 (4), 463-471 (1998).
  17. Domec, J. C., Gartner, B. L. Cavitation and water storage capacity in bole xylem segments of mature and young Douglas-fir trees. Trees-Struct. Funct. 15 (4), 204-214 (2001).
  18. Holbrook, N. M., Burns, M. J., Sinclair, T. R. Frequency and time-domain dielectric measurements of stem water-content in the arborescent palm, Sabal palmetto. J. Exp. Bot. 43 (246), 111-119 (1992).
  19. Meinzer, F. C., et al. Dynamics of water transport and storage in conifers studied with deuterium and heat tracing techniques. Plant Cell Environ. 29 (1), 105-114 (2006).
  20. Poyatos, R., et al. SAPFLUXNET: towards a global database of sap flow measurements. Tree Physiol. 36 (12), 1449-1455 (2016).
  21. Hao, G. Y., Wheeler, J. K., Holbrook, N. M., Goldstein, G. Investigating xylem embolism formation, refilling and water storage in tree trunks using frequency domain reflectometry. J. Exp. Bot. 64 (8), 2321-2332 (2013).
  22. Bonan, G. B., Williams, M., Fisher, R. A., Oleson, K. W. Modeling stomatal conductance in the earth system: linking leaf water-use efficiency and water transport along the soil-plant-atmosphere continuum. Geosci. Model Dev. 7 (5), 2193-2222 (2014).
  23. Brantley, S. L., et al. Reviews and syntheses: on the roles trees play in building and plumbing the critical zone. Biogeosciences Discuss. 2017, 1-41 (2017).
  24. Bonan, G. B. Forests and climate change: Forcings, feedbacks, and the climate benefits of forests. Science. 320 (5882), 1444-1449 (2008).
  25. Matheny, A. M., Mirfenderesgi, G., Bohrer, G. Trait-based representation of hydrological functional properties of plants in weather and ecosystem models. Plant Diversity. 39 (1), 1-12 (2017).
  26. Chapotin, S. M., Razanameharizaka, J. H., Holbrook, N. M. Water relations of baobab trees (Adansonia spp.L.) during the rainy season: does stem water buffer daily water deficits. Plant Cell Environ. 29 (6), 1021-1032 (2006).
  27. Oliva Carrasco, L., et al. Water storage dynamics in the main stem of subtropical tree species differing in wood density, growth rate and life history traits. Tree Physiol. 35 (4), 354-365 (2015).
  28. Wullschleger, S. D., Meinzer, F. C., Vertessy, R. A. A review of whole-plant water use studies in trees. Tree Physiol. 18 (8-9), 499-512 (1998).
  29. Matheny, A. M., et al. Species-specific transpiration responses to intermediate disturbance in a northern hardwood forest. J. Geophys. Res. 119 (12), 2292-2311 (2014).
  30. Ford, C. R., Hubbard, R. M., Vose, J. M. Quantifying structural and physiological controls on variation in canopy transpiration among planted pine and hardwood species in the southern Appalachians. Ecohydrol. 4 (2), 183-195 (2011).
  31. Holbrook, N. M., Sinclair, T. R. Water-Balance in the arborescent palm, Sabal palmetto. II. Transpiration and stem water storage. Plant Cell Environ. 15 (4), 401-409 (1992).
  32. Goldstein, G., et al. Stem water storage and diurnal patterns of water use in tropical forest canopy trees. Plant Cell Environ. 21 (4), 397-406 (1998).
  33. Borchert, R. Soil and stem water storage determine phenology and distribution of tropical dry forest trees. Ecology. 75 (5), 1437-1449 (1994).
  34. Hernandez-Santana, V., Martinez-Fernandez, J., Moran, C. Estimation of tree water stress from stem and soil water monitoring with time-domain reflectometry in two small forested basins in Spain. Hydrol. Process. 22 (14), 2493-2501 (2008).
  35. . . Climate change 2013: the physical science basis contribution of working group I to the fifth assessment report of the intergovernmental panel on climate change. , 1535 (2013).
  36. Konings, A. G., Williams, A. P., Gentine, P. Sensitivity of grassland productivity to aridity controlled by stomatal and xylem regulation. Nat. Geosci. , (2017).
  37. Fei, S., et al. Divergence of species responses to climate change. Science Advances. 3 (5), (2017).
  38. Fisher, R. A., et al. Vegetation demographics in Earthsystem models: a review of progress and priorities. Glob. Change Biol. , (2017).
  39. Dietze, M. C., Lebauer, D. S., Kooper, R. O. B. On improving the communication between models and data. Plant Cell Environ. 36 (9), 1575-1585 (2013).
  40. Bohrer, G., et al. Finite element tree crown hydrodynamics model (FETCH) using porous media flow within branching elements: A new representation of tree hydrodynamics. Water Resour. Res. 41 (11), (2005).
  41. Mirfenderesgi, G., et al. Tree level hydrodynamic approach for resolving aboveground water storage and stomatal conductance and modeling the effects of tree hydraulic strategy. J. Geophys. Res. 121 (7), 1792-1813 (2016).
  42. Gentine, P., Guérin, M., Uriarte, M., McDowell, N. G., Pockman, W. T. An allometry-based model of the survival strategies of hydraulic failure and carbon starvation. Ecohydrol. 9 (3), 529-546 (2015).
  43. Huang, C. -. W., et al. The effect of plant water storage on water fluxes within the coupled soil-plant system. New Phytol. 213 (3), 1093-1106 (2017).
  44. Bittner, S., et al. Functional-structural water flow model reveals differences between diffuse- and ring-porous tree species. Agric. For. Meteorol. 158, 80-89 (2012).
  45. Matheny, A. M., et al. Characterizing the diurnal patterns of errors in the prediction of evapotranspiration by several land-surface models: an NACP analysis. J. Geophys. Res. 119 (7), 1458-1473 (2014).
  46. Matthes, J. H., Goring, S., Williams, J. W., Dietze, M. C. Benchmarking historical CMIP5 plant functional types across the Upper Midwest and Northeastern United States. J. Geophys. Res. 121 (2), 523-535 (2016).
  47. Musavi, T., et al. The imprint of plants on ecosystem functioning: A data-driven approach. Int. J. Appl. Earth Obs. Geoinf. 43, 119-131 (2015).
  48. Wullschleger, S. D., et al. Plant functional types in Earth system models: past experiences and future directions for application of dynamic vegetation models in high-latitude ecosystems. Ann. Bot. 114 (1), 1-16 (2014).
  49. Scholz, F. G., et al. Biophysical properties and functional significance of stem water storage tissues in Neotropical savanna trees. Plant Cell Environ. 30 (2), 236-248 (2007).
  50. Scholz, F. G., et al. Temporal dynamics of stem expansion and contraction in savanna trees: withdrawal and recharge of stored water. Tree Physiol. 28 (3), 469-480 (2008).
  51. Borchert, R. Electric resistance as a measure of tree water status during seasonal drought in a tropical dry forest in Costa Rica. Tree Physiol. 14 (3), 299-312 (1994).
  52. Edwards, W. R. N., Jarvis, P. G. A method for measuring radial differences in water content of intact tree stems by attenuation of gamma radiation. Plant Cell Environ. 6 (3), 255-260 (1983).
  53. Phillips, N. G., Scholz, F. G., Bucci, S. J., Goldstein, G., Meinzer, F. C. Using branch and basal trunk sap flow measurements to estimate whole-plant water capacitance: comment on Burgess and Dawson (2008). Plant Soil. 315 (1-2), 315-324 (2009).
  54. Bovard, B. D., Curtis, P. S., Vogel, C. S., Su, H. -. B., Schmid, H. P. Environmental controls on sap flow in a northern hardwood forest. Tree Physiol. 25, 31-38 (2005).
  55. Granier, A. Evaluation of transiration in a Douglas-Fir stand by means of sap flow measurements. Tree Physiol. 3 (4), 309-319 (1987).
  56. Brodribb, T. J., Holbrook, N. M. Stomatal closure during leaf dehydration, correlation with other leaf physiological traits. Plant Physiol. 132 (4), 2166-2173 (2003).
  57. Brodribb, T. J., Holbrook, N. M. Stomatal protection against hydraulic failure: a comparison of coexisting ferns and angiosperms. New Phytol. 162 (3), 663-670 (2004).
  58. Taneda, H., Sperry, J. S. A case-study of water transport in co-occurring ring- versus diffuse-porous trees: contrasts in water-status, conducting capacity, cavitation and vessel refilling. Tree Physiol. 28 (11), 1641-1651 (2008).
  59. Schuldt, B., Leuschner, C., Brock, N., Horna, V. Changes in wood density, wood anatomy and hydraulic properties of the xylem along the root-to-shoot flow path in tropical rainforest trees. Tree Physiol. 33 (2), 161-174 (2013).
  60. Sarmiento, C., et al. Within-individual variation of trunk and branch xylem density in tropical trees. Am. J. Bot. 98 (1), 140-149 (2011).
  61. Barij, N., Cermak, J., Stokes, A. Azimuthal variations in xylem structure and water relations in cork oak (Quercus suber). Iawa J. 32 (1), 25-40 (2011).
  62. Domec, J. C., Pruyn, M. L., Gartner, B. L. Axial and radial profiles in conductivities, water storage and native embolism in trunks of young and old-growth ponderosa pine trees. Plant Cell Environ. 28 (9), 1103-1113 (2005).
  63. Ewers, B. E., Oren, R. Analyses of assumptions and errors in the calculation of stomatal conductance from sap flux measurements. Tree Physiol. 20 (9), 579-589 (2000).
  64. Fan, Z. X., Cao, K. F., Becker, P. Axial and radial variations in xylem anatomy of angiosperm and conifer trees in Yunnan, China. Iawa J. 30 (1), 1-13 (2009).
  65. James, S. A., Clearwater, M. J., Meinzer, F. C., Goldstein, G. Heat dissipation sensors of variable length for the measurement of sap flow in trees with deep sapwood. Tree Physiol. 22 (4), 277-283 (2002).
  66. James, S. A., et al. Axial and radial water transport and internal water storage in tropical forest canopy trees. Oecologia. 134 (1), 37-45 (2003).
  67. Fromm, J. H., et al. Xylem water content and wood density in spruce and oak trees detected by high-resolution computed tomography. Plant Physiol. 127 (2), 416-425 (2001).
  68. Steppe, K., De Pauw, D. J. W., Doody, T. M., Teskey, R. O. A comparison of sap flux density using thermal dissipation, heat pulse velocity and heat field deformation methods. Agric. For. Meteorol. 150 (7-8), 1046-1056 (2010).
  69. Vergeynst, L. L., Vandegehuchte, M. W., McGuire, M. A., Teskey, R. O., Steppe, K. Changes in stem water content influence sap flux density measurements with thermal dissipation probes. Trees. 28 (3), 949-955 (2014).

Play Video

Cite This Article
Matheny, A. M., Garrity, S. R., Bohrer, G. The Calibration and Use of Capacitance Sensors to Monitor Stem Water Content in Trees. J. Vis. Exp. (130), e57062, doi:10.3791/57062 (2017).

View Video