Summary

6-hydroksydopamin rotte modell av Parkinsons sykdom

Published: October 27, 2021
doi:

Summary

6-hydroksydopamin (6-OHDA) modellen har blitt brukt i flere tiår for å fremme forståelsen av Parkinsons sykdom. I denne protokollen demonstrerer vi hvordan du utfører ensidige nigrostriatale lesjoner i rotten ved å injisere 6-OHDA i medial forebrain-bunten, vurdere motoriske underskudd og forutsi lesjoner ved hjelp av trinntesten.

Abstract

Motoriske symptomer på Parkinsons sykdom (PD)-bradykinesi, akinesi og tremor i hvile-er konsekvenser av nevrodegenerasjon av dopaminerge nevroner i substantia nigra pars compacta (SNc) og dopaminergt striatal underskudd. Dyremodeller har blitt mye brukt til å simulere menneskelig patologi i laboratoriet. Gnagere er de mest brukte dyremodellene for PD på grunn av deres enkle håndtering og vedlikehold. Videre er anatomien og molekylære, cellulære og farmakologiske mekanismer for PD lik hos gnagere og mennesker. Infusjonen av nevrotoksinet, 6-hydroksydopamin (6-OHDA), i en medial forebrain bunt (MFB) av rotter reproduserer alvorlig ødeleggelse av dopaminerge nevroner og simulerer PD-symptomer. Denne protokollen demonstrerer hvordan man utfører den ensidige mikroinjeksjonen av 6-OHDA i MFB i en rottemodell av PD og viser motorunderskuddene indusert av 6-OHDA og predikerte dopaminerge lesjoner gjennom trinntesten. 6-OHDA forårsaker betydelig svekkelse i antall trinn utført med det kontralaterale forbenet.

Introduction

De viktigste nevropatologiske egenskapene til PD er kronisk progressiv nevrodegenerasjon av dopaminerge nevroner i substantia nigra pars compacta (SNc) og tilstedeværelsen av Lewy-organer som inneholder α-synukleinprotein1. Når SNc dopaminerge nevroner projiserer sine aksoner inn i striatum gjennom nigrostriatalveien, resulterer nevrodegenerasjon av nevroner i SNc i et dopaminergt underskudd i striatum2. Fraværet av dopamin i striatum forårsaker en ubalanse i aktivitetene til de direkte og indirekte motoriske kontrollveiene, som er ansvarlig for de viktigste motoriske symptomene på PD: akinesia (langsom bevegelse), bradykinesi (vanskeligheter med å starte bevegelser), muskelstivhet og tremor i hvile3,4,5.

Ettersom de molekylære og fysiologiske mekanismene som er involvert i utbruddet av PD fortsatt ikke er fullt ut forstått, søker tilgjengelige hovedbehandlinger å lindre de motoriske symptomene gjennom farmakoterapier, dyp hjernestimulering6,7, genetiske terapier8 og celletransplantasjon9. Derfor er preklinisk forskning grunnleggende for å belyse mekanismene som er involvert i utbruddet av PD og oppdage nye metoder for tidlig diagnose og nye terapier for å forhindre eller stoppe degenerasjon av nevroner påvirket av PD10.

Dyremodeller har blitt mye brukt til å simulere menneskelig patologi i laboratoriet, noe som bidrar til fremme av medisin og vitenskap11,12,13,14. Det er imidlertid viktig å understreke at riktig valg av dyremodell er grunnleggende for studiens suksess. Derfor må dyremodellen valideres i tre hovedaspekter: i) møte gyldighet, der dyremodellen må ha egenskapene til menneskelig patologi; ii) konstruktiv gyldighet, der dyremodellen må ha et solid teoretisk grunnlag; og iii) prediktiv gyldighet, der dyremodeller må reagere på behandlinger på samme måte som klinisk behandling.

For tiden brukes flere dyr som dyremodeller for PD. Hovedgruppene inkluderer pattedyr, som gnagere, primater, minipigs, hunder og katter, og andre grupper som drosophila og sebrafisk. Gnagere er den mest klassiske dyremodellen for PD og den mest brukte på grunn av deres enkle håndtering og vedlikehold. I tillegg er anatomien og molekylære, cellulære og farmakologiske mekanismer for PD lik hos gnagere og mennesker15.

En gjennomgang publisert av Kin og kolleger i 2019 analyserte de viktigste dyremodellmetodene som ble brukt til PD på 2000-tallet og fant at den mest brukte dyremodellen involverte nevrotoksiner som 6-hydroksydopamin (6-OHDA) og 1-metyl-4-fenyl-1,2,3,6-tetrahydropyridin (MPTP). Begge nevrotoksiner forårsaker mitokondriedysregulering i dopaminerge nevroner i nigrostriatalbanen, noe som fører til celledød16. En annen mye brukt modell innebærer genetisk manipulasjon gjennom mutasjon i spesifikke gener involvert i utbruddet av PD, forårsaker mitokondrie dysregulering17. Neurotoksinmodeller brukes ofte til å evaluere og sammenligne terapeutiske behandlinger, mens genetiske modeller brukes til å studere utviklingen av forebyggende terapier og idiopatisk PD15.

Nevrotoksinet MPTP ble oppdaget å forårsake parkinsonisme på midten av 1980-tallet etter at syv pasienter brukte stoffet og viste alvorlige PD-symptomer. I tillegg til symptomene reagerte pasientene på behandling med L-DOPA, noe som fikk forskerne til å koble molekylet direkte til PD. Etter at saken ble publisert i 1986, begynte flere forskere å bruke MPTP i preklinisk PD-forskning18. Forskere har funnet ut at som et lipofilt molekyl kan MPTP krysse blod-hjernebarrieren (BBB) og konverteres til MPP + 19. Dette giftige stoffet akkumuleres inne i nevroner og forårsaker skade på komplekse 1 av mitokondrie-luftveiene, noe som fører til død av dopaminerge nevroner20.

6-OHDA nevrotoksinmodellen ble først brukt til å indusere degenerasjon av monoamin nevroner av nigrostriatalbanen i 196821. 6-OHDA-modellen brukes ofte til å forårsake nevrodegenerasjon i nigrostriatalbanen, da den er en dopaminanalog og giftig for katekolaminholdige celler. Etter at 6-OHDA kommer inn i hjernen, kan den tas opp av dopamintransportøren (DAT) i dopaminerge nevroner, noe som fører til degenerasjon av nigrostriatalbanen22. Fordi 6-OHDA ikke trenger inn i BBB, må den administreres direkte gjennom intracerebral stereotaxic injeksjon23. En noradrenalin reopptakshemmer kombineres ofte med 6-OHDA mikroinjeksjon for å bevare noradrenalinske fibre og gi en mer selektiv degenerasjon av dopaminerge nevroner24.

Etter at DAT tar opp 6-OHDA, vil det akkumuleres i cytosol av nevroner, produserer reaktive oksygenarter (ROS) og fører til celledød15. Tre forskjellige lesjonsmodeller av 6-OHDA brukes ofte: i) lesjoner til SNc25,26; ii) lesjoner til striatum27,28; iii) lesjoner til MFB29,30. Lesjoner forårsaket i striatum resulterer i en langsom og retrograd degenerasjon av dopaminerge nevroner i SNpc. I motsetning resulterer lesjoner forårsaket i SNpc og MFB i rask og total degenerasjon av nevroner, noe som fører til mer avanserte parkinsonsymptomer31.

Ensidig eller bilateral injeksjon av 6-OHDA kan forårsake nevrodegenerasjon hos dopaminerge nevroner. 6-OHDA forårsaker ikke alltid alvorlig skade på nevronene; Noen ganger resulterer injeksjonen i delvis skade, som også brukes til å simulere de tidlige stadiene av PD32. Den ensidige injeksjonen brukes oftere på grunn av modellens evne til å vurdere dyrets motoriske underskudd og forutsi celletap gjennom tester som amfetamin / apomorfinindusert rotasjon og stepping test29. Bilaterale injeksjoner brukes mest til å evaluere romlig minne og anerkjennelse33.

Amfetamin/apomorfinindusert rotasjonstest er en atferdstest som vanligvis brukes til å forutsi celletap i nigrostriatalbanen. Det er definert som en prosess der gjentatt administrering av dopaminagonister fører til en intensivering av rotasjonsadferd hos 6-OHDA-leioned dyr34. Rotasjonsadferd består av kvantifisering av amfetaminindusert ipsilateral rotasjon eller apomorfininduserte kontralaterale svinger hos ensidig lesjonerte gnagere. Narkotikaindusert rotasjonsadferd har blitt kritisert fordi rotasjon ikke samsvarer med PD-symptomer hos mennesker og kan påvirkes av variabler som toleranse, sensibilisering og “priming”35.

Grunning er en av de mest kritiske faktorene i disse atferdstestene. Noen tilfeller har blitt rapportert hvor en enkelt dose L-DOPA førte til en svikt i rotasjonsatferd36. I tillegg er en annen kritisk faktor knyttet til den kombinerte anvendelsen av den amfetamininduserte testen og apomorfinindusert test for parallell bruk at de måler forskjellige endepunkter på grunn av forskjellige virkningsmekanismer, noe som gjenspeiler inaktiveringen av forskjellige signalmekanismer og veier. Videre er den amfetamininduserte testen mer nøyaktig for å måle nigrostriatale lesjoner over 50-60%, mens den apomorfininduserte testen er mer nøyaktig for lesjoner over 80% 37.

Stepping testen har dukket opp som en atferdstest som indikerer underskudd relatert til dopaminerg nevron degenerasjon og terapeutiske effekter. Det muliggjør analyse av akinesi forårsaket av en 6-OHDA lesjon i dopaminerge nevroner uten en legemiddelindusert prosedyre. Videre har testen vært veletablert og ofte brukt siden 1995, da den først ble beskrevet av Olsson et al.35. I 1999 analyserte og sammenlignet Chang et al.38 også ytelsen til rotter i trinntesten med nivået av degenerasjon forårsaket av 6-OHDA og fant at dyr som utførte verre i trinntesten også hadde en mer signifikant degenerasjon av dopaminerge nevroner.

Stepping testen er en utmerket metode for å forutsi alvorlig dopaminerg nigrostriatal skade i 6-OHDA-leioned rotter. Bevis tyder på at motoriske underskudd vises i det kontralaterale forbenet av 6-OHDA-infusjonen under trinntesten når graden av dopaminerge tap i SNc er >90%39. Dette dokumentet beskriver protokollene, metodene og materialene som brukes til å utføre stereotaxisk kirurgi for ensidig infusjon av 6-OHDA i MFB av rotter og hvordan man forutsier dopaminerge lesjoner forårsaket av toksinet gjennom trinntesten.

Protocol

Alle prosedyrer som involverte dyr fulgte de etiske prinsippene i National Council for the Control of Animal Experimentation (CONCEA) og Arouca Law (Law 11.794/2008) og ble godkjent av den lokale etikkkomiteen (CEUA-FFCLRP/USP (18.5.35.59.5). 1. Fremstilling av narkotika Anestesi med Ketamin/XylazineMERK: Dosen av ketamin som brukes er 70 mg/kg, og dosen av xylazin er 10 mg/kg. For å tilberede 1 ml bedøvelse ved bruk av ketamin 100 mg/ml oppløsning og …

Representative Results

Dopaminerge lesjonsvurderingerTrinntesten gjør det mulig å vurdere akinesi av den fremre lemmen kontralateral til lesjonen og valg av dyr med en mulig lesjon av nigrostriatalbanen indusert av 6-OHDA infusjon (figur 1). Sammenligningen av ytelsen til den kontralaterale forelimb stepping test presurgery og 2 uker og 4 uker etter operasjonen avslørte interaksjon (F2,74 = 93.63; p < 0.0001; toveis gjentatte tiltak ANOVA) mellom tid (pre, 2, og 4 uker etter oper…

Discussion

Dette dokumentet beskriver en protokoll for å utføre kirurgi for ensidig mikroinfusjon av 6-OHDA i MFB, som er i stand til å forårsake robuste lesjoner i nevronene i nigrostriatalbanen og generere akinesi i dyret. Også beskrevet er protokollen for å utføre trinntesten, en lett anvendelig og ikke-invasiv test som kan brukes til å bevise suksessen til lesjonene og vurdere forelimb akinesia. Som presentert i de representative resultatene, viste dyr som fikk 6-OHDA en reduksjon i antall justeringstrinn kontralateralt…

Disclosures

The authors have nothing to disclose.

Acknowledgements

Dette arbeidet ble støttet av São Paulo Research Foundation (FAPESP, tilskudd 2017/00003-0). Vi er takknemlige for koordineringen av forbedring av høyere utdanningspersonell (CAPES). Vi takker Dr. Anthony R. West, Dr. Heinz Steiner og Dr. Kuei Y. Tseng for støtte og mentoring.

Materials

6-OHDA Sigma Aldrich H4381 https://www.sigmaaldrich.com/catalog/product/sigma/h4381?lang=pt&region=BR&cm_sp=Insite-_-caSrpResults_srpRecs_srpModel
_6-ohda-_-srpRecs3-1
70% Alcohol
Ascorbic acid Sigma Aldrich 795437 https://www.sigmaaldrich.com/catalog/product/sial/795437?lang=pt&region=BR&gclid=
Cj0KCQjw4cOEBhDMARIsAA3XD
RipyOnxOxkKAm3J1PxvIsvw09
_kfaS2jYcD9E5OyuHYr4n89kO
6yicaAot6EALw_wcB
Cotton
Drill or tap
Gauze
Hamilton syringe 50 uL Hamilton 80539 https://www.hamiltoncompany.com/laboratory-products/syringes/80539
Imipramine Alfa Aeser J63723 https://www.alfa.com/pt/catalog/J63723/
Infusion pump Insight EFF-311 https://insightltda.com.br/produto/eff-311-bomba-de-infusao-2-seringas/
Ketamine (Dopalen) Ceva https://www.ceva.com.br/Produtos/Lista-de-Produtos/DOPALEN
Machine for trichotomy
Meloxicam (Maxicam 2%  Ourofino) Ourofino https://terrazoo.com.br/produto/maxicam-injetavel-2-50ml-ouro-fino/
Metal Disposal
Paper towels
Pentabiotic Zoetis https://www.zoetis.com.br/pentabiotico-veterinario.aspx
Plastic waste garbage can
Poly-antibiotic Pentabiotic (Wealth)
Povidone-iodine
Scalpel and blades
Scissors
Scraper
Stereotaxic apparatus Insight EFF-331 https://insightltda.com.br/produto/eff-331-estereotaxico-1-torre/
Sterile saline solution
Swabs
Temperature probe
Timer
Tweezers
Xylazine (Anasedan) Ceva https://www.ceva.com.br/Produtos/Lista-de-Produtos/ANASEDAN

References

  1. Gibb, W. R., Lees, A. J. The relevance of the Lewy body to the pathogenesis of idiopathic Parkinson’s disease. Journal of Neurology, Neurosurgery, and Psychiatry. 51 (6), 745-752 (1988).
  2. Albin, R. L., Young, A. B., Penney, J. B. The functional anatomy of basal ganglia disorders. Trends in Neurosciences. 12 (10), 366-375 (1989).
  3. Dexter, D. T., Jenner, P. Parkinson disease: from pathology to molecular disease mechanisms. Free Radical Biology & Medicine. 62, 132-144 (2013).
  4. Obeso, J. A., et al. Functional organization of the basal ganglia: therapeutic implications for Parkinson’s disease. Movement Disorders. 23, 548-559 (2008).
  5. Tysnes, O. -. B., Storstein, A. Epidemiology of Parkinson’s disease. Journal of Neural Transmission. 124 (8), 901-905 (2017).
  6. Karachi, C., et al. Clinical and anatomical predictors for freezing of gait and falls after subthalamic deep brain stimulation in Parkinson’s disease patients. Parkinsonism & Related Disorders. 62, 91-97 (2019).
  7. Sudhakar, V., Richardson, R. M. Gene therapy for Parkinson’s disease. Progress in Neurological Surgery. 33, 253-264 (2018).
  8. Baizabal-Carvallo, J. F., et al. Combined pallidal and subthalamic nucleus deep brain stimulation in secondary dystonia-parkinsonism. Parkinsonism & Related Disorders. 19 (5), 566-568 (2013).
  9. Morizane, A. Cell therapy for Parkinson’s disease with induced pluripotent stem cells. Clinical Neurology. 59 (3), 119-124 (2019).
  10. Jankovic, J., Tan, E. K. Parkinson’s disease: etiopathogenesis and treatment. Journal of Neurology, Neurosurgery, and Psychiatry. 91 (8), 795-808 (2020).
  11. Cenci, M. A., Whishaw, I. Q., Schallert, T. Animal models of neurological deficits: how relevant is the rat. Nature Reviws. Neuroscience. 3 (7), 574-579 (2002).
  12. Tronci, E., Francardo, V. Animal models of l-DOPA-induced dyskinesia: the 6-OHDA-lesioned rat and mouse. Journal of Neural Transmission. 125 (8), 1137-1144 (2018).
  13. Lane, E., Dunnett, S. Animal models of Parkinson’s disease and L-dopa induced dyskinesia: How close are we to the clinic. Psychopharmacology. 199 (3), 303-312 (2008).
  14. Meredith, G. E., Sonsalla, P. K., Chesselet, M. -. F. Animal models of Parkinson’s disease progression. Acta Neuropathologica. 115 (4), 385-398 (2008).
  15. Kin, K., Yasuhara, T., Kameda, M., Date, I. Animal models for Parkinson’s disease research: trends in the 2000s. International Journal of Molecular Sciences. 20 (21), 5402 (2019).
  16. Schober, A. Classic toxin-induced animal models of Parkinson’s disease: 6-OHDA and MPTP. Cell and Tissue Research. 318 (1), 215-224 (2004).
  17. Smith, G. A., Isacson, O., Dunnett, S. B. The search for genetic mouse models of prodromal Parkinson’s disease. Experimental Neurology. 237 (2), 267-273 (2012).
  18. Langston, J. W., Ballard, P., Tetrud, J. W., Irwin, I. Chronic Parkinsonism in humans due to a product of meperidine-analog synthesis. Science. 219 (4587), 979-980 (1983).
  19. Langston, J. W., Irwin, I., Langston, E. B., Forno, L. S. 1-Methyl-4-phenylpyridinium ion (MPP+): identification of a metabolite of MPTP, a toxin selective to the substantia nigra. Neuroscience Letters. 48 (1), 87-92 (1984).
  20. Ramsay, R. R., Salach, J. I., Singer, T. P. Uptake of the neurotoxin 1-methyl-4-phenylpyridine (MPP+) by mitochondria and its relation to the inhibition of the mitochondrial oxidation of NAD+-linked substrates by MPP+. Biochemical and Biophysical Research Communications. 134 (2), 743-748 (1986).
  21. Ungerstedt, U. 6-Hydroxy-dopamine induced degeneration of central monoamine neurons. European Journal of Pharmacology. 5 (1), 107-110 (1968).
  22. Blandini, F., Armentero, M. -. T. Animal models of Parkinson’s disease. FEBS Journal. 279 (7), 1156-1166 (2012).
  23. McDowell, K., Chesselet, M. -. F. Animal models of the non-motor features of Parkinson’s disease. Neurobiology of Disease. 46 (3), 597-606 (2012).
  24. Luthman, J., Fredriksson, A., Sundström, E., Jonsson, G., Archer, T. Selective lesion of central dopamine or noradrenaline neuron systems in the neonatal rat: motor behavior and monoamine alterations at adult stage. Behavioural Brain Research. 33 (3), 267-277 (1989).
  25. Casarrubea, M., et al. Effects of Substantia Nigra pars compacta lesion on the behavioral sequencing in the 6-OHDA model of Parkinson’s disease. Behavioural Brain Research. 362, 28-35 (2019).
  26. Wang, R., Shao, M. L-DOPA-elicited abnormal involuntary movements in the rats damaged severely in substantia nigra by 6-hydroxydopamine. Annals of Palliative Medicine. 9 (3), 947-956 (2020).
  27. Hernandez-Baltazar, D., Mendoza-Garrido, M. E., Martinez-Fong, D. Activation of GSK-3β and caspase-3 occurs in Nigral dopamine neurons during the development of apoptosis activated by a striatal injection of 6-hydroxydopamine. PLoS One. 8 (8), 70951 (2013).
  28. Bagga, V., Dunnett, S. B., Fricker, R. A. The 6-OHDA mouse model of Parkinson’s disease – Terminal striatal lesions provide a superior measure of neuronal loss and replacement than median forebrain bundle lesions. Behavioural Brain Research. 288, 107-117 (2015).
  29. Iancu, R., Mohapel, P., Brundin, P., Paul, G. Behavioral characterization of a unilateral 6-OHDA-lesion model of Parkinson’s disease in mice. Behavioural Brain Research. 162 (1), 1-10 (2005).
  30. Boix, J., Padel, T., Paul, G. A partial lesion model of Parkinson’s disease in mice – Characterization of a 6-OHDA-induced medial forebrain bundle lesion. Behavioural Brain Research. 284, 196-206 (2015).
  31. Blesa, J., Phani, S., Jackson-Lewis, V., Przedborski, S. Classic and new animal models of Parkinson’s disease. Journal of Biomedicine & Biotechnology. 2012, 845618 (2012).
  32. Breit, S., et al. Effects of 6-hydroxydopamine-induced severe or partial lesion of the nigrostriatal pathway on the neuronal activity of pallido-subthalamic network in the rat. Experimental Neurology. 205 (1), 36-47 (2007).
  33. More, S. V., Kumar, H., Cho, D. -. Y., Yun, Y. -. S., Choi, D. -. K. Toxin-induced experimental models of learning and memory impairment. International Journal of Molecular Sciences. 17 (9), 1447 (2016).
  34. Schwarting, R. K. W., Huston, J. P. The unilateral 6-hydroxydopamine lesion model in behavioral brain research. Analysis of functional deficits, recovery and treatments. Progress in Neurobiology. 50 (2-3), 275-331 (1996).
  35. Olsson, M., Nikkhah, G., Bentlage, C., Björklund, A. Forelimb akinesia in the rat Parkinson model: differential effects of dopamine agonists and nigral transplants as assessed by a new stepping test. Journal of Neuroscience. 15 (5), 3863-3875 (1995).
  36. Lindgren, H. S., Rylander, D., Ohlin, K. E., Lundblad, M., Cenci, M. A. The ‘motor complication syndrome’ in rats with 6-OHDA lesions treated chronically with l-DOPA: Relation to dose and route of administration. Behavioural Brain Research. 177 (1), 150-159 (2007).
  37. Björklund, A., Dunnett, S. B. The amphetamine induced rotation test: A re-assessment of its use as a tool to monitor motor impairment and functional recovery in rodent models of Parkinson’s disease. Journal of Parkinson’s Disease. 9 (1), 17-29 (2019).
  38. Chang, J. W., Wachtel, S. R., Young, D., Kang, U. J. Biochemical and anatomical characterization of forepaw adjusting steps in rat models of Parkinson’s disease: studies on medial forebrain bundle and striatal lesions. 신경과학. 88 (2), 617-628 (1999).
  39. Jayasinghe, V. R., Flores-Barrera, E., West, A. R., Tseng, K. Y. Frequency-dependent corticostriatal disinhibition resulting from chronic dopamine depletion: role of local striatal cGMP and GABA-AR signaling. Cerebral Cortex. 27 (1), 625-634 (2017).
  40. Schallert, T., Fleming, S. M., Leasure, J. L., Tillerson, J. L., Bland, S. T. CNS plasticity and assessment of forelimb sensorimotor outcome in unilateral rat models of stroke, cortical ablation, parkinsonism and spinal cord injury. Neuropharmacology. 39 (5), 777-787 (2000).
  41. Paxinos, G., Watson, C. . The rat brain in stereotaxic coordinates. , (2006).
  42. Padovan-Neto, F. E., et al. Selective regulation of 5-HT1B serotonin receptor expression in the striatum by dopamine depletion and repeated L-DOPA treatment: relationship to L-DOPA-induced dyskinesias. Molecular Neurobiology. 57 (2), 736-751 (2020).
  43. Prasad, E. M., Hung, S. -. Y. Behavioral tests in neurotoxin-induced aAnimal models of Parkinson’s disease. Antioxidants. 9 (10), 1007 (2020).
  44. Lundblad, M., Picconi, B., Lindgren, H., Cenci, M. A. A model of L-DOPA-induced dyskinesia in 6-hydroxydopamine lesioned mice: Relation to motor and cellular parameters of nigrostriatal function. Neurobiology of Disease. 16 (1), 110-123 (2004).
  45. Masini, D., et al. A guide to the generation of a 6-hydroxydopamine mouse model of Parkinson’s disease for the study of non-motor symptoms. Biomedicines. 9 (6), 598 (2021).
  46. Francardo, V., et al. Impact of the lesion procedure on the profiles of motor impairment and molecular responsiveness to L-DOPA in the 6-hydroxydopamine mouse model of Parkinson’s disease. Neurobiology of Disease. 42 (3), 327-340 (2011).
  47. Thiele, S. L., Warre, R., Nash, J. E. Development of a unilaterally-lesioned 6-OHDA mouse model of Parkinson’s disease. Journal of Visualized Experiments: JoVE. (60), e3234 (2012).
  48. Fish, R., Danneman, P., Brown, M., Karas, A. . Anesthesia and Analgesia in Laboratory Animals. , (2008).
  49. Buitrago, S., Martin, T. E., Tetens-Woodring, J., Belicha-Villanueva, A., Wilding, G. E. Safety and efficacy of various combinations of injectable anesthetics in BALB/c mice. Journal of the American Association for Laboratory Animal Sciences. 47 (1), 11-17 (2008).
  50. Struck, M. B., Andrutis, K. A., Ramirez, H. E., Battles, A. H. Effect of a short-term fast on ketamine-xylazine anesthesia in rats. Journal of the American Association for Laboratory Animal Sciences. 50 (3), 344-348 (2011).
  51. Jiron, J. M., et al. Comparison of isoflurane, ketamine-dexmedetomidine, and ketamine-xylazine for general anesthesia during oral procedures in rice rats (Oryzomys palustris). Journal of the American Association for Laboratory Animal Sciences. 58 (1), 40-49 (2019).
check_url/kr/62923?article_type=t

Play Video

Cite This Article
Guimarães, R. P., Ribeiro, D. L., dos Santos, K. B., Godoy, L. D., Corrêa, M. R., Padovan-Neto, F. E. The 6-hydroxydopamine Rat Model of Parkinson’s Disease. J. Vis. Exp. (176), e62923, doi:10.3791/62923 (2021).

View Video