Summary

Bruke magnetometry til å overvåke cellulær inkorporering og påfølgende biologisk nedbrytning av kjemisk synthetiserte jernoksid nanopartikler

Published: February 27, 2021
doi:

Summary

Jernoksid nanopartikler syntetiseres via en ikke-vandig sol gel prosedyre og belagt med anioniske korte molekyler eller polymer. Bruk av magnetometry for overvåking av inkorporering og biotransformasjoner av magnetiske nanopartikler inne i menneskelige stamceller er demonstrert ved hjelp av et vibrerende prøvemagnetometer (VSM).

Abstract

Magnetiske nanopartikler, laget av jernoksid, presenterer en særegen interesse for et bredt spekter av biomedisinske applikasjoner som de ofte internaliseres i celler og deretter igjen innenfor. En utfordring er å vurdere deres skjebne i det intracellulære miljøet med pålitelige og presise metoder. Her introduserer vi bruken av det vibrerende prøvemagnetometeret (VSM) for å nøyaktig kvantifisere integriteten til magnetiske nanopartikler i celler ved å måle deres magnetiske øyeblikk. Stamceller er først merket med to typer magnetiske nanopartikler; nanopartiklene har samme kjerne produsert via en rask og effektiv mikrobølgebasert ikke-vandig solgelsyntese og varierer i belegget: det vanlige sitronsyremolekylet sammenlignes med polyakrylsyre. Dannelsen av 3D-celle-sfæroider oppnås deretter via sentrifugering, og det magnetiske øyeblikket til disse sfæroidene måles til forskjellige tider med VSM. Det oppnådde øyeblikket er et direkte fingeravtrykk av nanopartiklenes integritet, med avtagende verdier som indikerer en nanopartikkelforringelse. For begge nanopartikler reduseres det magnetiske øyeblikket over kulturtid som avslører deres biologisk nedbrytning. En beskyttende effekt av polyakrylsyrebelegget er også vist, sammenlignet med sitronsyre.

Introduction

Det er økt interesse for de magnetiske egenskapene til jernoksid nanopartikler for et bredt spekter av biomedisinske applikasjoner. Deres respons på magnetisk resonans gjør dem pålitelige kontrastmidler for magnetisk resonansavbildning (MR), en fordel i regenerativ medisin hvor celler merket med magnetiske nanopartikler kan spores in vivo etter implantasjon1. Ved hjelp av magnetiske felt kan celler også styres på avstand; på denne måten kan cellulæresfæroider 2,3,ringer 4ellerark 5 konstrueres magnetisk og også eksternt stimulert6, en ressurs i utviklingen av stillasfritt vev. Utvalget av muligheter for disse nanopartikler inkluderer også legemiddelleveringssystemer7,8 og magnetisk og fotoindusert hypertermisk behandling for å drepe kreftceller9,10,11. For alle disse programmene er nanopartiklene integrert i det biologiske miljøet enten ved intravenøs injeksjon eller via direkte internalisering i celler og blir deretter igjen innenfor, noe som bringer inn spørsmålet deres intracellulære skjebne.

In vivo analyser formidlet en generell forståelse av nanopartikler skjebne i organismen: ved injeksjon i blodet, blir de først fanget hovedsakelig av makrofagene i leveren (Kupffer celler), milt og benmarg, blir gradvis degradert, og bli med jern bassenget av organismen12,13,14,15,16,17,18,19. Kvalitative observasjoner er bare mulig på grunn av sirkulasjonen av nanopartiklene i hele organismen. Vanligvis kan overføring elektronisk mikroskopi (TEM) brukes til å observere nanopartiklene direkte, og tilstedeværelsen av jern i organene kan bestemmes via dosering. Mer nylig har deres skjebne blitt vurdert direkte på en pool av celler, noe som betyr i nær krets uten jernflukt, slik at en kvantitativ måling av deres biotransformasjoner på cellenivå20,21,22. Slike målinger er mulige via analysen av nanopartiklenes magnetiske egenskaper som er tett knyttet til deres strukturelle integritet. Vibrerende prøvemagnetometri (VSM) er en teknikk der prøven vibreres med jevne mellomrom, slik at spolemålingen av fluksindusert gir det magnetiske øyeblikket til prøven på det påførte magnetfeltet. Slik synkron deteksjon gir mulighet for en rask måling, som er en ressurs for å bestemme de magnetiske øyeblikkene til et stort antallprøver 20,21,22,23. Den makroskopiske magnetiske signaturen hentet av VSM gir deretter en kvantitativ oversikt over hele den biologiske prøven som er direkte korrelert med nanopartiklenes størrelse og struktur. Spesielt gir det magnetiske øyeblikket ved metning (uttrykt i emu) av prøvene, som er en direkte kvantifisering av antall magnetiske nanopartikler tilstede i prøven, henholdsvis til deres spesifikke magnetiske egenskaper.

Det har vist seg at den intracellulære behandlingen av magnetiske nanopartikler er tett knyttet til deres strukturelle egenskaper20. Disse funksjonene kan styres via optimale synteseprotokoller. Hver protokoll gir fordeler og begrensninger. Jernoksid nanopartikler er ofte syntetisert i vandige løsninger via coprecipitation av jernioner24. For å overvinne begrensningene av nanopartikler størrelse polydispersity, andre syntese metoder som polyol-mediert sol-gel metoder har blitt utviklet25. Ikke-queous tilnærminger ved termisk nedbrytning fører til produksjon av svært godt kalibrert jernoksid nanopartikler26. Imidlertid kompliserer bruken av massive mengder overflateaktive stoffer som oleylamin eller oljesyre deres funksjonalisering og vannoverføring for biomedisinske applikasjoner. Av denne grunn syntetiserer vi slike magnetiske nanopartikler gjennom en ikke-vandig solgelrute som fører til høy krystallinitet, renhet og reproduserbarhet27. Denne protokollen produserer velstyrte nanopartikler i størrelse som kan justeres gjennom temperaturvariasjon28. Likevel har den mikrobølgeassisterte ikke-vandige sol-gelruten en øvre størrelsesgrense på de oppnådde nanopartikler på rundt 12 nm. Denne prosedyren ville ikke bli tilpasset for applikasjoner ved hjelp av ferromagnetiske partikler ved romtemperatur. I tillegg til kjernen syntese, en annen hovedfunksjon som skal vurderes er belegget. Liggende på overflaten av nanopartikkelen fungerer belegget som et forankringsmolekyl, og hjelper den målrettede internaliseringen av nanopartiklene, eller det kan beskytte nanopartikkelen mot nedbrytning. Siden benzylalkohol fungerer som oksygenkilde og en ligand samtidig, produseres nakne nanopartikler uten behov for ekstra overflateaktive stoffer eller ligander. Nanopartiklene blir deretter lett overflatefunksjonalisert etter syntese uten en overflateaktivt utvekslingsprosess.

Heri vurderes to typer nanopartikler som har samme kjerne og varierer i belegget. Kjernen syntetiseres ved hjelp av en rask og svært effektiv mikrobølgebasert teknikk. De to beleggene sammenlignet består av sitronsyre, en av de mest brukte som belegg i biomedisinske applikasjoner29,30,og polyakrylsyre (PAA), et polymerbelegg med et høyt antall chelating funksjoner. VSM magnetometrimålinger brukes deretter først til å kvantifisere nanopartikkelopptaket av cellene, og deretter som en direkte vurdering av nanopartikkelens strukturelle integritet ved internalisering i stamceller. Resultatene viser at inkubasjonskonsentrasjonen påvirker nanopartikkelopptaket og at belegget påvirker deres nedbrytning, med det store antallet forankringsmolekyler av PAA som beskytter kjernen mot nedbrytning.

Protocol

1. Syntese av magnetiske nanopartikler Kjernesyntese – mikrobølgeassistert Oppløs 400 mg jern (III) acetylacetonat (> 99,9%) i 10 ml benzylalkohol (BA, 99,8 %) i et 30 ml hetteglass med monobølgeglass. Øk temperaturen på suspensjonen fra 25 til 250 °C i 20 min (med en hastighet på 11,25 °C/min) og vedlikehold den ved 250 °C i 30 min ved hjelp av en mikrobølgeovnreaktor. Overfør de resulterende nanopartikler suspendert i benzylalkohol til et hetteglass med glass og skil…

Representative Results

Ved hjelp av mikrobølgeassistert syntese produseres magnetiske nanopartikler med monodisperse 8,8 ± 2,5 nm kjernestørrelse og belagt med enten citrate eller PAA (figur 1A). Stamceller inkuberes deretter med disse nanopartikler dispergert i kulturmedium ved en gitt konsentrasjon i 30 minutter, noe som resulterer i endocytose og innesperring i cellulære endosomer (figur 1B). De magnetiske stamcellene blir deretter suspendert i middels, sentrifugert, og cellepe…

Discussion

Ved hjelp av en rask og effektiv mikrobølgebasert syntese kan magnetiske nanopartikler enkelt syntetiseres, med kontrollert størrelse og ytterligere belagt med gitte molekyler. Et kritisk skritt er å lagre jernsaltet og benzylalkoholen under vakuum for å holde en liten spredning i størrelse. Benzylalkoholen fungerer som både løsemiddel og ligand samtidig slik at den direkte kan få kalibrert bart jernoksid uten behov for ekstra ligander. Etter nanopartikler overføres i vann kan de nakne magnetiske nanopartiklene …

Disclosures

The authors have nothing to disclose.

Acknowledgements

Dette arbeidet ble støttet av Den europeiske union (ERC-2014-CoG-prosjektet MaTissE #648779). Forfatterne ønsker å anerkjenne CNanoMat physico-kjemiske karakteriseringer plattform av Universitetet Paris 13.

Materials

0.05% Trypsin-EDTA (1x) Life Technologies 25300-054
Benzyl alcohol for synthesis Sigma Aldrich 8.22259
Dexamethasone Sigma D4902 Prepare a 1 mM stock solution diluted in Ethanol 100% and store at -20°C
Dichloromethane ≥99% stabilised, GPR RECTAPUR VWR Chemicals 23367
DMEM with Glutamax I Life Technologies 31966-021 No sodium pyruvate, no HEPES
Ethanol absolute VWR 20821.310
Fetal Bovine Serum Life Technologies 10270-106
Formalin solution 10% neutral buffered Sigma HT5012
Hydrochloric acid, 1.0N Standardized Solution Alfa Aesar 35640
Iron(III) acetylacetonate (> 99.9%) Sigma Aldrich 517003
ITS Premix Universal Culture Supplement (20x) Corning 354352
L-Ascorbic Acid 2-phosphate Sigma A8960 Prepare a fresh concentrated solution (25 mM) diluted in distilled water
L-Proline Sigma P5607 Prepare a 175 mM stock solution diluted in distilled water and store at 4°C
Mesenchymal Stem Cell (MSC) Lonza PT-2501
Monowave glass vial Anton Paar 82723_us
Microwave reactor Anton Paar Monowave 300
MSCGM BulletKit medium Lonza PT-3001 For the complete medium, add the provided BulletKit (containing serum, glutamine and antibiotics) to the MSCGM medium
PBS w/o CaCl2 w/o MgCl2 Life Technologies 14190-094
Penicillin (10.000U/mL)/Streptomicin (10.000µg/mL) Life Technologies 15140-122
Poly(acrylic acid, sodium salt) Sigma Aldrich 416010 MW = 1200 g/mol
RPMI medium 1640, no Glutamine Life Technologies 31870-025 No sodium pyruvate, no HEPES
Sodium hydroxide, 1.0N Standardized Solution Alfa Aesar 35629
Sodium pyruvate solution 100mM Sigma S8636
Sterile conical centrifuge tube Falcon 352097 15 mL tubes
Trypsin-EDTA (0.05%), phenol red Thermo Fisher Scientific 25300054
Tri-sodium citrate VWR 33615.268 Prepare a 1 M stock solution diluted in distilled water and store at 4°C
Tri-Sodium Citrate Dihydrate, Certified AR for Analysis Sigma Aldrich 10396430
Ultra centrifugal filter Amicon AC S510024

References

  1. Azevedo-Pereira, R. L., et al. Superparamagnetic iron oxide nanoparticles as a tool to track mouse neural stem cells in vivo. Molecular Biology Reports. 46 (1), 191-198 (2019).
  2. Fayol, D., Frasca, G., Le Visage, C., Gazeau, F., Luciani, N., Wilhelm, C. Use of magnetic forces to promote stem cell aggregation during differentiation, and cartilage tissue modeling. Advanced Materials. 25 (18), 2611-2616 (2013).
  3. Kim, J. A., et al. High-throughput generation of spheroids using magnetic nanoparticles for three-dimensional cell culture. Biomaterials. 34 (34), 8555-8563 (2013).
  4. Yamamoto, Y., et al. Preparation of artificial skeletal muscle tissues by a magnetic force-based tissue engineering technique. Journal of Bioscience and Bioengineering. 108 (6), 538-543 (2009).
  5. Gonçalves, A. I., Rodrigues, M. T., Gomes, M. E. Tissue-engineered magnetic cell sheet patches for advanced strategies in tendon regeneration. Acta Biomaterialia. 63, 110-122 (2017).
  6. Du, V., et al. A 3D magnetic tissue stretcher for remote mechanical control of embryonic stem cell differentiation. Nature Communications. 8 (1), 400 (2017).
  7. Amiri, M., Salavati-Niasari, M., Pardakhty, A., Ahmadi, M., Akbari, A. Caffeine: A novel green precursor for synthesis of magnetic CoFe2O4 nanoparticles and pH-sensitive magnetic alginate beads for drug delivery. Materials Science and Engineering: C. 76, 1085-1093 (2017).
  8. Vangijzegem, T., Stanicki, D., Laurent, S. Magnetic iron oxide nanoparticles for drug delivery: applications and characteristics. Expert Opinion on Drug Delivery. 16 (1), 69-78 (2019).
  9. Cazares-Cortes, E., et al. Recent insights in magnetic hyperthermia: From the “hot-spot” effect for local delivery to combined magneto-photo-thermia using magneto-plasmonic hybrids. Advanced Drug Delivery Reviews. 138, 233-246 (2019).
  10. Espinosa, A., et al. Magnetic (Hyper)Thermia or Photothermia? Progressive Comparison of Iron Oxide and Gold Nanoparticles Heating in Water, in Cells, and in vivo. Advanced Functional Materials. 28 (37), 1803660 (2018).
  11. Plan Sangnier, A., et al. Targeted thermal therapy with genetically engineered magnetite magnetosomes@RGD: Photothermia is far more efficient than magnetic hyperthermia. Journal of Controlled Release. 279, 271-281 (2018).
  12. Pham, B. T. T., et al. Biodistribution and Clearance of Stable Superparamagnetic Maghemite Iron Oxide Nanoparticles in Mice Following Intraperitoneal Administration. International Journal of Molecular Sciences. 19 (1), (2018).
  13. Kolosnjaj-Tabi, J., et al. Biotransformations of magnetic nanoparticles in the body. Nano Today. 11 (3), 280-284 (2016).
  14. Bargheer, D., et al. The distribution and degradation of radiolabeled superparamagnetic iron oxide nanoparticles and quantum dots in mice. Beilstein Journal of Nanotechnology. 6, 111-123 (2015).
  15. Freund, B., et al. A simple and widely applicable method to 59Fe-radiolabel monodisperse superparamagnetic iron oxide nanoparticles for in vivo quantification studies. ACS Nano. 6 (8), 7318-7325 (2012).
  16. Singh, S. P., Rahman, M. F., Murty, U. S. N., Mahboob, M., Grover, P. Comparative study of genotoxicity and tissue distribution of nano and micron sized iron oxide in rats after acute oral treatment. Toxicology and Applied Pharmacology. 266 (1), 56-66 (2013).
  17. Levy, M., et al. Long term in vivo biotransformation of iron oxide nanoparticles. Biomaterials. 32 (16), 3988-3999 (2011).
  18. Briley-Saebo, K., et al. Hepatic cellular distribution and degradation of iron oxide nanoparticles following single intravenous injection in rats: implications for magnetic resonance imaging. Cell and Tissue Research. 316 (3), 315-323 (2004).
  19. Gu, L., Fang, R. H., Sailor, M. J., Park, J. H. In vivo Clearance and Toxicity of Monodisperse Iron Oxide Nanocrystals. ACS Nano. 6 (6), 4947-4954 (2012).
  20. Sangnier, A. P., et al. Impact of magnetic nanoparticle surface coating on their long-term intracellular biodegradation in stem cells. Nanoscale. , (2019).
  21. Mazuel, F., et al. Magneto-Thermal Metrics Can Mirror the Long-Term Intracellular Fate of Magneto-Plasmonic Nanohybrids and Reveal the Remarkable Shielding Effect of Gold. Advanced Functional Materials. 27 (9), 1605997 (2017).
  22. Van de Walle, A., et al. Biosynthesis of magnetic nanoparticles from nano-degradation products revealed in human stem cells. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America. 116 (10), 4044-4053 (2019).
  23. Mazuel, F., et al. Massive Intracellular Biodegradation of Iron Oxide Nanoparticles Evidenced Magnetically at Single-Endosome and Tissue Levels. ACS Nano. 10 (8), 7627-7638 (2016).
  24. Bee, A., Massart, R., Neveu, S. Synthesis of very fine maghemite particles. Journal of Magnetism and Magnetic Materials. 149 (1), 6-9 (1995).
  25. Feldmann, C., Jungk, H. O. Polyol-Mediated Preparation of Nanoscale Oxide Particles. Angewandte Chemie International Edition. 40 (2), 359-362 (2001).
  26. Hyeon, T., Lee, S. S., Park, J., Chung, Y., Na, H. B. Synthesis of Highly Crystalline and Monodisperse Maghemite Nanocrystallites without a Size-Selection Process. Journal of the American Chemical Society. 123 (51), 12798-12801 (2001).
  27. Pinna, N., Grancharov, S., Beato, P., Bonville, P., Antonietti, M., Niederberger, M. Magnetite Nanocrystals: Nonaqueous Synthesis, Characterization, and Solubility. Chemistry of Materials. 17 (11), 3044-3049 (2005).
  28. Richard, S., et al. USPIO size control through microwave nonaqueous sol-gel method for neoangiogenesis T2 MRI contrast agent. Nanomedicine. 11 (21), 2769-2797 (2016).
  29. Ngo, A. T., Pileni, M. P. Assemblies of Ferrite Nanocrystals: Partial Orientation of the Easy Magnetic Axes. The Journal of Physical Chemistry B. 105 (1), 53-58 (2001).
  30. Li, L., et al. Effect of synthesis conditions on the properties of citric-acid coated iron oxide nanoparticles. Microelectronic Engineering. 110, 329-334 (2013).
  31. Sun, X., et al. Tracking stem cells and macrophages with gold and iron oxide nanoparticles – The choice of the best suited particles. Applied Materials Today. 15, 267-279 (2019).
  32. Buchner, M., Höfler, K., Henne, B., Ney, V., Ney, A. Tutorial: Basic principles, limits of detection, and pitfalls of highly sensitive SQUID magnetometry for nanomagnetism and spintronics. Journal of Applied Physics. 124 (16), 161101 (2018).
  33. Wilhelm, C., Gazeau, F., Bacri, J. C. Magnetophoresis and ferromagnetic resonance of magnetically labeled cells. European Biophysics Journal. 31 (2), 118-125 (2002).
  34. Jing, Y., et al. Quantitative intracellular magnetic nanoparticle uptake measured by live cell magnetophoresis. The FASEB Journal. 22 (12), 4239-4247 (2008).
  35. Van de Walle, A., et al. Real-time in situ magnetic measurement of the intracellular biodegradation of iron oxide nanoparticles in a stem cell-spheroid tissue model. Nano Research. , (2020).
check_url/kr/61106?article_type=t

Play Video

Cite This Article
Van de Walle, A., Plan Sangnier, A., Fromain, A., Wilhelm, C., Lalatonne, Y. Using Magnetometry to Monitor Cellular Incorporation and Subsequent Biodegradation of Chemically Synthetized Iron Oxide Nanoparticles. J. Vis. Exp. (168), e61106, doi:10.3791/61106 (2021).

View Video