Summary

Isolasjon og screening fra jordmangfold for sopp involvert i nedbrytning av tilbakevendende materialer

Published: May 16, 2022
doi:

Summary

Her presenterer vi en protokoll for screening av jordmangfold for å se etter soppstammer involvert i nedbrytning av tilbakevendende materialer. For det første er soppstammer i stand til å vokse på humsyrer eller lignocellulose isolert. Deres aktivitet testes deretter både i enzymatiske analyser og på miljøgifter som hydrokarboner og plast.

Abstract

Miljøforurensning er et økende problem, og det er en viktig oppgave å identifisere sopp involvert i bioremedieringsprosessen. Jord er vert for et utrolig mangfold av mikrobielt liv og kan være en god kilde til disse bioremediative soppene. Dette arbeidet tar sikte på å søke etter jordsvamp med bioremedieringspotensial ved å bruke forskjellige screeningtester. Mineralkulturmedier supplert med tilbakevendende stoffer da den eneste karbonkilden ble brukt som veksttester. For det første ble jordfortynning belagt på Petri-retter med mineralmedium endret med humsyrer eller lignocellulose. De voksende soppkoloniene ble isolert og testet på forskjellige substrater, for eksempel komplekse blandinger av hydrokarboner (petrolatum og brukt motorolje) og pulver av forskjellige plastpolymerer (PET, PP, PS, PUR, PVC). Kvalitative enzymatiske tester var forbundet med veksttestene for å undersøke produksjon av esteraser, lakcaser, peroksidaser og proteaser. Disse enzymene er involvert i de viktigste nedbrytningsprosessene for tilbakevendende materiale, og deres konstituerende sekresjon av de undersøkte soppstammene kan ha potensial til å bli utnyttet for bioremediering. Mer enn 100 stammer ble isolert og testet, og flere isolerer med godt bioremedieringspotensial ble funnet. Til slutt er de beskrevne screeningtestene en enkel og rimelig metode for å identifisere soppstammer med bioremedieringspotensial fra jorda. I tillegg er det mulig å skreddersy screeningtestene for ulike miljøgifter, i henhold til kravene, ved å legge til andre tilbakevendende stoffer i minimale kulturmedier.

Introduction

Jord er en grunnleggende del av livet på jorden og er grunnlaget for mange økosystemer. Mineraler, organisk materiale og mikroorganismer i jorda kan betraktes som ett system, med nære assosiasjoner og interaksjoner mellom dem. Samspillet mellom disse forbindelsene har en viktig innvirkning på terrestriske prosesser, miljøkvalitet og økosystemhelse1. Jordforurensning utgjør alvorlige miljøproblemer over hele verden. Den ukritiske, langsiktige og overdreven anvendelsen av tilbakevendende og giftige stoffer, som plantevernmidler, petroleumsprodukter, plast og andre kjemikalier, har alvorlige effekter på jordøkologi og kan som et resultat endre jordmikrobiota. Mikrobielle samfunn i jord består av et bredt spekter av organismer i forskjellige fysiologiske tilstander, der de fleste er bakterier og sopp. Mange av forurensningene i jord har middels til langsiktig stabilitet, og deres utholdenhet kan føre til utvikling av adaptive mekanismer som gjør at mikroorganismer kan utnytte tilbakevendende stoffer som næringsstoffer 2,3. Disse mikroorganismer kan derfor vurderes for bioremedieringsteknikker.

Bioremediering forsøker å redusere effekten av forurensning ved å bruke mikroorganismer og deres enzymer for nedbrytning eller transformasjon av avfall til mindre giftige eller ikke-giftige forbindelser. Ulike arter av arkaea, bakterier, alger og sopp har denne bioremedieringsevnen4. Som et resultat av deres spesielle biologisk nedbrytende handlinger er sopp spesielt lovende organismer for bioremediering. De kan angripe forskjellige substrater ved hjelp av hyphalnettverket, slik at de kan trenge inn i jordmatrisen mer effektivt enn andre mikroorganismer. I tillegg kan de nå utilgjengelige interstices der forurensninger er vanskelige å fjerne5, og de kan også overleve lave fuktighetsnivåer6. Videre syntetiserer sopp forskjellige kassetter av uspesifiserte enzymer, vanligvis for å forringe naturlige tilbakevendende stoffer som cellulose, lignin og humsyrer. De som mangler målsubstratet kan være involvert i nedbrytning av et bredt spekter av tilbakevendende miljøgifter, som hydrokarboner, plast og plantevernmidler 7,8,9,10. Derfor, selv om mange sopparter allerede er rapportert som bioremedieringsmidler, er det økende interesse for å utforske arter som ennå ikke er studert for å velge kandidater til bioremediering av tilbakevendende forurensende stoffer. Arten som allerede er kjent for å ha bioremedieringsegenskaper tilhører phyla Ascomycota 11,12,13, Basidiomycota 14,15 og Mucoromycota. For eksempel er slekten Penicillium og Aspergillus kjent for å være involvert i nedbrytning av alifatiske hydrokarboner13, forskjellige plastpolymerer16,17,18, tungmetaller19 og fargestoffer20. På samme måte har studier utført på basidiomycetes sopp, som Phanerochaete chrysosporium og Trametes versicolor, avslørt deres engasjement i oksidasjon av tilbakevendende materialer som aromatiske hydrokarboner13 og plast21. Et annet eksempel på sopp involvert i biologisk nedbrytningsprosessene er zygomycetes Rhizopus spp., Mucor spp., og Cunninghamella spp.22,23. Spesielt er Cunninghamella i stand til å oksidase aromatiske hydrokarboner og regnes som en modellorganisme for å studere avgiftning av produkter fra et bredt spekter av xenobiotika13.

Det er flere soppenzymer involvert i de store nedbrytende prosessene for tilbakevendende materialer 24,25, som esterase, lakcase, peroksidase og protease. Laccases er kobberholdige oksidaser produsert i cellen og deretter utskilt, noe som tillater oksidasjon av en rekke fenoliske og aromatiske forbindelser. De kan forringe ortho og para diphenoler, aminogruppeholdige fenoler, lignin og arylgruppen som inneholder diaminer26. Peroksididaser bruker hydrogenperoksid som megler for å forringe lignin og andre aromatiske forbindelser. Det er mange forskjellige peroksidaser, men de med størst potensial til å forringe giftige stoffer er lignin peroksidase og mangan peroksidase27.

Esteraser og proteaser tilhører gruppen av ekstra- eller ekto-cellulære enzymer, som virker utenfor opprinnelsescellene, men som fortsatt er bundet til dem. Disse enzymene kan katalysere hydrolysen av store tilbakevendende molekyler i mindre. På grunn av deres lave substratspesifisitet kan disse enzymene spille en nøkkelrolle i bioremediering av ulike miljøgifter, for eksempel tekstilfarger, avløpsstoffer frigjort fra masse- og papirindustrien og lærbruning, petroleumsprodukter, plast og plantevernmidler 28,29,30.

En rekke screeningmetoder for å velge for bioremediative soppstammer er allerede publisert. For eksempel har halmbasert agarmedium blitt brukt til å screene for hvitrotsvamp med høyt potensial i polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) nedbrytning31; og små biter av råtnende tre har blitt plassert på malt ekstrakt agar (MEA) for å isolere trerotting sopp32. Imidlertid velger de fleste metodene som allerede er foreslått, svært spesifikke sopp for deres interesseaktivitet. Denne forskningen foreslår en bredere tilnærming for å velge jordsvamp med et bredere spekter av handling. Metoden er avhengig av den første plating av serielle fortynninger av jordprøver på et medium endret med humsyrer eller lignocellulose blandet med antibiotika for å velge sopp med evnen til å forringe disse naturlige tilbakevendende stoffene. Humsyrer og lignocellulose er faktisk stoffer som er ekstremt motstandsdyktige mot biologisk nedbrytning siden de har svært komplekse molekylære strukturer, og dette gjør at de kan være gode indikatorer på de nedbrytende evnene til de testede soppene33,34. Deretter screenes soppene som er valgt i de første testene for å identifisere de med potensial til å forringe spesifikke miljøgifter som petrolatum, brukt motorolje og plast. Til slutt utføres kvalitative enzymatiske tester for å oppdage soppstammer som er i stand til å produsere enzymer involvert i biologisk nedbrytningsprosesser av tilbakevendende stoffer. Til dette formål utføres protease- og esterasetester, mens gallsyre og guaiacol brukes som indikatorer på lakk og annen ligninolytisk enzymproduksjon35,36. Disse substratene brukes fordi det er funnet en sterk sammenheng mellom soppens evne til å oksidere dem til deres brunfargede form og besittelse av ligninolytisk evne 37,38,39.

Gjennom disse protokollene er det mulig å isolere soppstammer med høyt nedbrytningspotensial og et bredt spekter av handling direkte fra jordprøver. Isolering av disse soppstammene kan bidra til å finne nye kandidater til bioremedieringsformål.

Protocol

1. Utvalg av soppstammer som er i stand til å forringe tilbakevendende materialer fra jord Forberedelse av antibiotikaoppløsning. Sett penicillin (50 mg/l), streptomycin (40 mg/l), klortetracyklin (40 mg/l), neomycin (100 mg/l) og kloramfenikol (100 mg/l) i 250 ml deionisert sterilt vann. Før du legger kloramfenikol til antibiotikaoppløsningen, oppløs den i 3 ml ≥99% etanol. Plasser antibiotikaløsningen på en magnetisk omrører (ingen varme) med en magneti…

Representative Results

De selektive mediemetodene (paragraf 1 i protokollen) gjorde det mulig å screene jordens rike biologiske mangfold og soppene med høyt bioremedieringspotensial som skulle velges. Med humsyre og lignocellulose media ble mer enn 100 soppstammer isolert. Disse soppene produserte enzymer involvert i biologisk nedbrytning av naturlige tilbakevendende materialer, som har en kjemisk struktur som ligner mange miljøgifter. Imidlertid trengte soppstammene isolert med de selektive mediene ytterligere screening. Spesielt isolerte …

Discussion

Det rike biologiske mangfoldet av jord er en rikelig kilde til sopp som har mange metabolske evner, hvorav noen kan være potensielle kandidater for bioremediering. Selektive medietester (paragraf 1 i protokollen) er enkle å utføre og effektive metoder for å isolere sopp som kan vokse på naturlige komplekse polymerer som sin eneste karbonkilde. Sopp kan produsere ekstracellulære, ikke-spesifikke hydrolaser og oksidoreductaser30 som ligninolytiske enzymer lakcaser og peroksidaser<sup class="xr…

Disclosures

The authors have nothing to disclose.

Acknowledgements

Vi anerkjenner Scuola di Alta Formazione Dottorale (SAFD) ved Universitetet i Pavia og professor Solveig Tosi for å gi mulighet for dette arbeidet.

Materials

96 microwell plate Greiner bio-one 650185
Agar VWR 84609.05
Bushnell-Haas Broth Fluka B5051
CaCl2 Sigma-Aldrich C5670
Chloroamphenicol Eurobio GABCRL006Z
Chlortetracycline Sigma-Aldrich Y0001451
CoCl2·6H2O Sigma-Aldrich C8661
CuCl2·2H2O Sigma-Aldrich C3279
Ethanol VWR Chemicals 20821.296
FeCl3·6H2O Sigma-Aldrich 236489
Filter 0.2 µm Whatman 10462200
gallic acid Sigma-Aldrich G7384
Glass cover slips Biosigma VBS634
Glass vials 15 mL SciLabware P35467
guaiacol Sigma-Aldrich G5502
High-density polyethylene (HDPE) Sigma-Aldrich 434272
Humic acids Aldrich Chemistry 53680
K2HPO4 Sigma-Aldrich P8281
KH2PO4 Sigma-Aldrich P5655
Lignocellulose / / Sterilized bioethanol production waste
L-shaped cell spreader Laboindustria S.p.a 21133
magnetic stirrer A.C.E.F 8235
Malt Extract Broth Sigma-Aldrich 70146
MgSO4·7H2O Sigma-Aldrich M2643
Micropipette 1000 μL Gilson FA10006M
Micropipette 200  μL Gilson FA10005M
MnCl2·4H2O Sigma-Aldrich M5005
Na2MoO4·2H2O Sigma-Aldrich M1651
NaCl Sigma-Aldrich S5886
Neomycin Sigma-Aldrich N0401000
Penicillin Sigma-Aldrich 1504489
peptone Sigma-Aldrich 83059
Polyethylene terephthalate (PET) Goodfellow ES306031
Petri dishes Laboindustria S.p.a 21050
Petrolatum (Paraffin liquid) A.C.E.F 009661
Potato Dextrose Broth Sigma-Aldrich P6685
Polystyrene (PS) Sigma-Aldrich 331651
Polyurethane (PUR) Sigma-Aldrich GF20677923
Polyvinyl chloride (PVC) Sigma-Aldrich 81388
Sterile falcon tube Greiner bio-one 227 261
Sterile glass vials 20 mL Sigma-Aldrich SU860051
Sterile point 1000  μL Gilson F172511
Sterile point 200  μL Gilson F172311
Sterile polyethylene bags WHIRL-PAK B01018
sterile syringe Rays 5523CM25
Streptomycin Sigma-Aldrich S-6501
Tween 80 Sigma-Aldrich P1754
Used engine oil / / complex mixture of hydrocarbons, engine additives, and metals, provided by an Italian private company
Vials 50 mL Sigma-Aldrich 33108-U
ZnCl2 Sigma-Aldrich Z0152

References

  1. Mohammadi, K., Heidari, G., Khalesro, S., Sohrabi, Y. Soil management, microorganisms and organic matter interactions: A review. African Journal of Biotechnology. 10 (86), 19840-19849 (2011).
  2. Daccò, C., Girometta, C., Asemoloye, M. D., Carpani, G., Picco, A. M., Tosi, S. Key fungal degradation patterns, enzymes and their applications for the removal of aliphatic hydrocarbons in polluted soils: A review. International Biodeterioration and Biodegradation. 147, (2020).
  3. Asemoloye, M. D., Ahmad, R., Jonathan, S. G. Synergistic action of rhizospheric fungi with Megathyrsus maximus root speeds up hydrocarbon degradation kinetics in oil polluted soil. Chemosphere. 187, 1-10 (2017).
  4. Abatenh, E., Gizaw, B., Tsegaye, Z., Wassie, M. The role of microorganisms in bioremediation – A review. Open Journal of Environmental Biology. 2, 038-046 (2017).
  5. Dix, N. J., Webster, J. . Fungal Ecology. , (1995).
  6. Magan, N., Esser, K., Lemke, P. A. Fungi in extreme environment. Environmental and Microbial Relationships. The Mycota. 4, 99-114 (2007).
  7. Aranda, E. Promising approaches towards biotransformation of polycyclic aromatic hydrocarbons with Ascomycota fungi. Current Opinion in Biotechnology. 38, 1-8 (2016).
  8. Hasan, I. F., AI-Jawhari, V., Kumar, M., Kumar, R., Prasad, Role of Filamentous Fungi to Remove Petroleum Hydrocarbons from the Environment. Microbial Action on Hydrocarbons. , (2018).
  9. Daccò, C., et al. Trichoderma: evaluation of its degrading abilities for the bioremediation of hydrocarbon complex mixtures. Applied Sciences. 10 (9), 3152 (2020).
  10. Alarcón, A., Davies, F. T., Autenrieth, R. L., Zuberer, D. A. Arbuscular mycorrhiza and petroleum-degrading microorganisms enhance phytoremediation of petroleum-contaminated soil. International Journal of Phytoremediation. 10, 251-263 (2008).
  11. Mancera-López, M. E., et al. Bioremediation of an aged hydro-carbon-contaminated soil by a combined system of biostimulation-bioaugmentation with filamentous fungi. International Biodeterioration and Biodegradation. 61, (2008).
  12. Hatami, E., Abbaspour, A., Dorostkar, V. Phytoremediation of a petroleum-polluted soil by native plant species in Lorestan Province, Iran. Environmental Science and Pollution Research. 26, 24323-24330 (2019).
  13. Prenafeta-Boldú, F. X., De Hoog, G. S., Summerbell, R. C. Fungal communities in hydrocarbon degradation. Microbial Communities Utilizing Hydrocarbons and Lipids: Members, Metagenomics and Ecophysiology. Handbook of Hydrocarbon and Lipid Microbiology. , 1-36 (2018).
  14. Gu, J., Ford, T., Mitton, D., Mitchell, R. Microbiological degradation of polymeric materials. Uhlig’s Corrosion Handbook. , 421-438 (2011).
  15. Tuomela, M., Hatakka, A. Oxidative fungal enzymes for bioremediation. Comprehensive Biotechnology: Environmental and Related Biotechnologies. 6, 224-239 (2019).
  16. DSouza, G. C., et al. Fungal biodegradation of low-density polyethylene using consortium of Aspergillus species under controlled conditions. Heliyon. 7 (5), 07008 (2021).
  17. El-Sayed, M. T., Rabie, G. H., Hamed, E. A. Biodegradation of low-density polyethylene (LDPE) using the mixed culture of Aspergillus carbonarius and A. fumigates. Environment, Development, and Sustainability. 23 (10), 14556-14584 (2021).
  18. Sepperumal, U., Markandan, M., Palraja, I. Micromorphological and chemical changes during biodegradation of polyethylene terephthalate (PET) by Penicillium sp. Journal of Microbiology and Biotechnology Research. 3 (4), 47-53 (2013).
  19. Leitão, A. L. Potential of Penicillium species in the bioremediation field. International Journal of Environmental Research and Public Health. 6 (4), 1393-1417 (2009).
  20. Chen, S. H., Ting, A. S. Y. Biosorption and biodegradation potential of triphenylmethane dyes by newly discovered Penicillium simplicissimum isolated from indoor wastewater sample. International Biodeterioration & Biodegradation. 103, 1-7 (2015).
  21. Orhan, Y., Buyukgungor, H. Enhancement of biodegradability of disposable polyethylene in controlled biological soil. International Biodeterioration and Biodegradation. 45, 49-55 (2000).
  22. Deshmukh, R., Khardenavis, A. A., Purohit, H. J. Diverse metabolic capacities of fungi for bioremediation. Indian journal of microbiology. 56 (3), 247-264 (2016).
  23. Viswanath, B., Rajesh, B., Janardhan, A., Kumar, A. P., Narasimha, G. Fungal laccases and their applications in bioremediation. Enzyme research. 2014, 163242 (2014).
  24. Ali, M., Husain, Q., Ishqi, H. M. Fungal peroxidases mediated bioremediation of industrial pollutants. Fungal Bioremediation. , (2019).
  25. Nousiainen, P., Kontro, J., Manner, H., Hatakka, A., Sipilä, J. Phenolic mediators enhance the manganese peroxidase catalyzed oxidation of recalcitrant lignin model compounds and synthetic lignin. Fungal Genetics and Biology. 72, 137-149 (2014).
  26. Srivastava, S., Kumar, M. Biodegradation of polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs): A sustainable approach. Sustainable Green Technologies for Environmental Management. , (2019).
  27. Wei, R., Zimmermann, W. Microbial enzymes for the recycling of recalcitrant petroleum-based plastics: how far are we. Microbial Biotechnology. 10 (6), 1308-1322 (2017).
  28. Matsubara, M., Lynch, J. M., De Leij, F. A. A. M. A simple screening procedure for selecting fungi with potential for use in the bioremediation of contaminated land. Enzyme and Microbial Technology. 39 (7), 1365-1372 (2006).
  29. Mann, J., et al. Screening and selection of fungi for bioremediation of olive mill wastewater. World Journal of Microbiology and Biotechnology. 26 (3), 567-571 (2010).
  30. Andlar, M., Rezić, T., Marđetko, N., Kracher, D., Ludwig, R., Šantek, B. Lignocellulose degradation: an overview of fungi and fungal enzymes involved in lignocellulose degradation. Engineering in Life Sciences. 18, 768-778 (2018).
  31. Goméz-Toribio, V., García-Martín, A. B., Martínez, M. J., Martínez, A. T., Guillén, F. Induction of extracellular hydroxyl radical production by white-rot fungi through quinone redox cycling. Applied and Environmental Microbiology. 75, 3944-3953 (2009).
  32. Belcarz, A., Ginalska, G., Kornillowicz-Kowalska, T. Extracellular enzyme activities of Bjerkandera adusta R59 soil strain, capable of daunomycin and humic acids degradation. Applied Microbiology and Biotechnology. 68 (5), 686-694 (2005).
  33. Stevenson, F. J. . Humus Chemistry: Genesis, Composition, Reactions. 2nd ed. , (1995).
  34. Andlar, M., et al. Lignocellulose degradation: An overview of fungi and fungal enzymes involved in lignocellulose degradation. Engineering in Life Sciences. 18 (11), 768-778 (2018).
  35. Lee, H., et al. Biotechnological procedures to select white rot fungi for the degradation of PAHs. Journal of Microbiological Methods. 97 (1), 56-62 (2014).
  36. Batista-García, R. A., et al. Simple screening protocol for identification of potential mycoremediation tools for the elimination of polycyclic aromatic hydrocarbons and phenols from hyperalkalophile industrial effluents. Journal of Environmental Management. 198, 1-11 (2017).
  37. Shleev, S. V., et al. Comparison of physico-chemical characteristics of four laccases from different basidiomycetes. Biochimie. 86 (9-10), (2004).
  38. Kiiskinen, L. L., Rättö, M., Kruus, K. Screening for novel laccase-producing microbes. Journal of Applied Microbiology. 97, (2004).
  39. Kumar, V. V., Rapheal, V. S. Induction and purification by three-phase partitioning of aryl alcohol oxidase (AAO) from Pleurotus ostreatus. Applied Biochemistry and Biotechnology. , 163 (2011).
  40. Loredo-Treviño, A., Gutiérrez-Sánchez, G., Rodríguez-Herrera, R., Aguilar, C. N. Microbial enzymes involved in polyurethane biodegradation: a review. Journal of Polymers and the Environment. 20 (1), 258-265 (2012).
  41. Garriga, M., et al. Technological and sensorial evaluation of Lactobacillus strains as starter cultures in fermented sausages. International Journal of Food Microbiology. 32 (1-2), 173-183 (1996).
  42. Zerdani, I., Faid, M., Malki, A. Feather wastes digestion by new isolated strains Bacillus sp. In microcco. African Journal of Biotechnology. 3 (1), 67-70 (2004).
  43. Nygren, C. M., Edqvist, J., Elfstrand, M., Heller, G., Taylor, A. F. Detection of extracellular protease activity in different species and genera of ectomycorrhizal fungi. Mycorrhiza. 17 (3), 241-248 (2007).
  44. Asemoloye, M. D., et al. Hydrocarbon degradation and enzyme activities of Aspergillus oryzae and Mucor irregularis isolated from Nigerian crude oil-polluted sites. Microorganisms. 8 (12), 1912 (2020).
check_url/kr/63445?article_type=t

Play Video

Cite This Article
Temporiti, M. E. E., Daccò, C., Nicola, L. Isolation and Screening from Soil Biodiversity for Fungi Involved in the Degradation of Recalcitrant Materials. J. Vis. Exp. (183), e63445, doi:10.3791/63445 (2022).

View Video