Summary

Induksjon av eksperimentell autoimmun encefalomyelitt hos mus og evaluering av sykdom avhengige Fordeling av immunceller i ulike vev

Published: May 08, 2016
doi:

Summary

This manuscript describes the methods for induction and scoring of the experimental autoimmune encephalomyelitis (EAE) model, together with the assessment of immune cell distribution and mRNA cytokine levels in lymph nodes, spleen, blood and spinal cord using flow cytometry and quantitative PCR, respectively, at various disease phases.

Abstract

Multippel sklerose er antatt å være en inflammatorisk autoimmun sykdom, som er kjennetegnet ved lesjonsdannelse i sentralnervesystemet (CNS) som resulterer i kognitiv og motorisk svekkelse. Eksperimentell autoimmun encefalomyelitt (EAE) er en nyttig dyremodell av MS, fordi det er også karakterisert ved lesjonsdannelse i CNS, motorfunksjon og er også drevet av autoimmune og inflammatoriske reaksjoner. Ett av EAE-modeller er indusert med et peptid avledet fra myelin oligodendrocytt protein (MOG) 35-55 i mus. EAE mus utvikler en progressiv sykdomsforløpet. Dette kurset er delt inn i tre faser: preklinisk fase (dag 0-9), sykdomsutbruddet (dag 10-11) og den akutte fasen (dag 12-14). MS og EAE induseres av autoreaktive T-celler som infiltrerer CNS. Disse T-cellene utskiller kjemokiner og cytokiner som fører til rekruttering av ytterligere immunceller. Derfor immunceller fordelingen i ryggmargen dUrering tre sykdomsfaser ble undersøkt. For å markere tidspunktet av sykdommen hvor aktivering / spredning / opphopning av T-celler, B-celler og monocytter starter, ble immunceller fordelingen i lymfeknuter, milt og blod også vurderes. Videre ble nivåene av flere cytokiner (IL-1, IL-6, IL-23, TNFa, IFNy) i de tre fasene sykdoms bestemt, for å få innsikt i inflammatoriske prosesser av sykdommen. I konklusjonen, data gi en oversikt over den funksjonelle profilen av immunceller i løpet av EAE patologi.

Introduction

Multippel sklerose (MS) og dens tilsvarende dyremodell, eksperimentell autoimmun encefalomyelitt (EAE), viser autoimmune nevroinflammasjon endringer i sentralnervesystemet (CNS). Tidlig aktive MS- og EAE-lesjoner er karakterisert ved tilstedeværelsen av infiltrerte immunceller. Årsaken til MS er fortsatt ukjent, men er ansett å innebære ødeleggelse av myelin mediert av autoreaktive T-celler. Disse autoreaktive T-celler utskiller pro-inflammatoriske cytokiner og kjemokiner som tiltrekker andre immunceller slik som B-celler, monocytter og nøytrofile celler fra sirkulasjonen. Monocytter differensieres til makrofager. Interferon gamma (IFNy) som utskilles av autoreaktive T-celle-polariserer makrofagene til pro-inflammatoriske makrofager. Den pro-inflammatoriske makrofager utslipp cytokiner og reaktive oksygenforbindelser som fremmer apoptose i oligodendrocytes. Død av de oligodendrocytes fører til demyelinisering. Videre B-celler differensieres til plasma celler og utslipp autoantistoffer mot myelin skjede, til slutt resulterer i nedbrytning av myelin. Tapet av myelin fører til nedbrytning av axoner og nerveceller, og derved til dannelsen av lesjon områder i CNS som representerer de viktigste kjennetegn av MS-en. I periferien, blir T-celler og B-celler aktivert i lymfeknutene, sprer de i milten og vandrer gjennom sirkulasjonen inn i det sentrale nervesystemet. Monocytter og nøytrofile celler prolifererer i benmargen og også migrere gjennom sirkulasjonen inn i det sentrale nervesystemet.

Leukocytt ekstravasjon fra benmarg, milt og lymfeknuter i blodet eller fra blodet inn i CNS er en flertrinns prosess som er avhengig av flere faktorer, blant molekylære interaksjoner mellom leukocytter og endotel formidlet av kjemokiner og kjemokinreseptorer. Produksjonen av kjemokiner ved hjelp av forskjellige celletyper kan bli indusert i løpet av immun reaction av cytokiner som tumornekrosefaktor-α (TNF-alfa), IFNy og interleukin-6 (IL-6), som deretter rekrutterer immunceller til stedet av betennelse 2,3. Immunceller presentere et delsett av kjemokin reseptorer på sin overflate, avhengig av celletype og migrering vei til inflammatorisk sete. Således er CXCR2, CCR1 og CXCR1 uttrykt på modne neutrofiler i benmarg og blod 4, og binding av dets ligander, CXCL2, CCL5 eller CXCL6, henholdsvis, aktiverer neutrofiler og fremmer deres adhesjon til endotel og deretter, migrering av cellene i vev 5-9. CCL2 og CCL20 tiltrekke monocytter og Th1 / Th17 celler 10 som uttrykker CCR2 11 og CCR6 12, henholdsvis. CCR1 og CCR5, uttrykt av forskjellige celletyper, inkludert T-celler, monocytter og makrofager 13, fell CCI3, CCL5 og CCL7 og blir oppregulert ved MS 14. CXCR3 er uttrykt på T-celler og binder CCL9, CCL10 ogCCL11 15.

En hovedstrategi i MS behandling er uttømming av immunceller eller forebygging av immuncelleinfiltrasjon inn i CNS. Derfor har blokaden av spesifikke kjemokinreseptorer blitt undersøkt i EAE. Antagonisme eller genetisk sletting av CCR1 16, CCR2 17, CCR7 18 eller CXCR2 19 reduserer EAE patologi, mens antagonisme eller genetisk sletting av CCR1 20, gjorde CCR5 20 eller CXCR3 21 ikke redusere patologi. Derfor er uttrykket av spesifikke kjemokinreseptorer på leukocytter avgjørende for infiltrasjon av den sistnevnte inn i CNS og dikterer løpet av EAE.

Uttømming av immunceller er en effektiv behandlingsstrategi for MS-pasienter, fordi infiltrerte immunceller frigjør cytokiner, slik som TNFa, IL-6 og IL-1β, som i sin tur fremme den inflammatoriske prosessen eller nedbrytning av nerveceller 22. Videre auto-reaktive Th1-celler frigjør IFNy, som i sin tur stimulerer makrofager til å frigjøre TNFa, IL-1β og IL-23.

Dette manuskriptet beskriver induksjon av EAE, bestemmelse av immunceller fordeling og cytokinnivåer (mRNA) i forskjellige vev i EAE mus. -Celler ble isolert ved forskjellige tidspunkter i løpet av sykdomsforløpet for å tilveiebringe en tidsavhengig oversikt over de inflammatoriske prosesser som til slutt fører til lesjonsdannelse i CNS.

Protocol

ETIKK UTTALELSE: Våre eksperimentelle prosedyrer godkjent av etikkomiteen av Regierungspräsidium Darmstadt (Tyskland) og bekrefte overfor nasjonale og europeiske forskrifter. Alle forsøk ble gjort for å minimalisere dyr lidelse og redusere antall dyr benyttet. 1. EAE Model Induksjon av EAE modellen Bruk 10 til 13 uker gamle kvinnelige 129S4 / SvJae × C57BL / 6 mus for induksjon av EAE. Gir musene subkutan injeksjon, inn i den øvre og nedre del av ryggen, a…

Representative Results

Figur 1 gir en skjematisk oversikt over de forskjellige fremgangsmåter som er beskrevet i denne artikkelen. 1) Mus som mottar en injeksjon av MOG 35-55 antigen og utvikle de første kliniske symptomene etter 10,7 ± 0,3 dager 28. En representativ sykdomsforløpet av EAE mus er vist i figur 1. 2) Forskjellige vev (milt, lymfeknuter, lumbar ryggmargen) og blod blir trukket ut fra styre- og EAE mus ve…

Discussion

EAE modellen beskrevet her har fått mest oppmerksomhet som en modell for MS og blir rutinemessig anvendt ved testing av terapeutiske strategier for MS 32. Musen sykdom oppviser mange kliniske og histologiske trekk ved MS og skyldes induksjon av autoimmunitet til neuronale antigener. Sensibilisering til myelin-antigener er forbundet med blod-hjerne-barrieren dysfunksjon og derved immuncelleinfiltrasjon inn i CNS. Våre funn viser at immunceller øker forbigående i lymfeknutene i den akutte fasen. Milt-T-cell…

Disclosures

The authors have nothing to disclose.

Acknowledgements

This work was supported by the Else Kröner-Fresenius Foundation (EKFS) Research Training Group Translational Research Innovation – Pharma (TRIP) and by the “Landesoffensive zur Entwicklung wissenschaftlich-ökonomischer Exzellenz (LOEWE), Schwerpunkt: Anwendungsorientierte Arzneimittelforschung” of the State of Hesse.

Materials

ABI Prism 7500 Sequence Detection System  Applied Biosystems, Austin, USA quantitative PCR system
Accutase Sigma Aldrich Munich, Germany A6964 cell detachment solution
CD3-PE-CF594 BD, Heidelberg, Germany 562286
CD4-V500 BD, Heidelberg, Germany 560782
CD8-eFluor650 eBioscience, Frankfurt, Germany 95-0081-42
CD11b-eFluor605 eBioscience, Frankfurt, Germany 93-0112-42
CD11c-AlexaFluor700 BD, Heidelberg, Germany 560583
CD19-APC-H7  BD, Heidelberg, Germany 560143
CD45-Vioblue  Miltenyi Biotec, Bergisch Gladbach, Germany 130-092-910
CompBeads BD, Heidelberg, Germany 552843 compensation beads
Collagenase A Sigma Aldrich Munich, Germany C0130
Cytometric absolute count standard  Polyscience, Eppelheim, Germany BLI-580-10
Cytometer Setup and Tracking beads  BD, Heidelberg, Germany 642412
DNase I Sigma Aldrich Munich, Germany D5025
EAE Kit Hooke Laboratories, Lawrence, USA EK2110
F4/80-PE-Cy7  BioLegend, Fell, Germany 123114
First Strand cDNA-Synthesis kit  Thermo Scientific, Schwerte, Germany K1612
Fc receptor-1 blocking buffer  Miltenyi Biotec, Bergisch Gladbach, Germany 130-092-575
Flow cytometric absolute count standard Polyscience, Eppelheim, Germany 580
FlowJo software v10  Treestar, Ashland, USA flow cytometry software
LSRII/Fortessa  BD, Heidelberg, Germany flow cytometer
Ly6G-APC-Cy7  BD, Heidelberg, Germany 560600
Lysing solution  BD, Heidelberg, Germany 349202
Maxima SYBR Green  Thermo Scientific, Schwerte, Germany K0221 fluorescent DNA binding dye 
RNeasy Mini Kit  Qiagen, Hilden, Germany 74104 RNA extraction kit

References

  1. McFarland, H. F., Martin, R. Multiple sclerosis: a complicated picture of autoimmunity. Nat Immunol. 8, 913-919 (2007).
  2. Proudfoot, A. E. Chemokine receptors: multifaceted therapeutic targets. Nat Rev Immunol. 2, 106-115 (2002).
  3. Mihara, M., Hashizume, M., Yoshida, H., Suzuki, M., Shiina, M. IL-6/IL-6 receptor system and its role in physiological and pathological conditions. Clin Sci (Lond). 122, 143-159 (2012).
  4. Strydom, N., Rankin, S. M. Regulation of circulating neutrophil numbers under homeostasis and in disease. J Innate Immun. 5, 304-314 (2013).
  5. Kerstetter, A. E., Padovani-Claudio, D. A., Bai, L., Miller, R. H. Inhibition of CXCR2 signaling promotes recovery in models of multiple sclerosis. Exp Neurol. 220, 44-56 (2009).
  6. Kolaczkowska, E., Kubes, P. Neutrophil recruitment and function in health and inflammation. Nat Rev Immunol. 13, 159-175 (2013).
  7. Fan, X., et al. Murine CXCR1 is a functional receptor for GCP-2/CXCL6 and interleukin-8/CXCL8. J Biol Chem. 282, 11658-11666 (2007).
  8. Hartl, D., et al. Infiltrated neutrophils acquire novel chemokine receptor expression and chemokine responsiveness in chronic inflammatory lung diseases. J Immunol. 181, 8053-8067 (2008).
  9. Barcelos, L. S., et al. Role of the chemokines CCL3/MIP-1 alpha and CCL5/RANTES in sponge-induced inflammatory angiogenesis in mice. Microvasc Res. 78, 148-154 (2009).
  10. Wojkowska, D. W., Szpakowski, P., Ksiazek-Winiarek, D., Leszczynski, M., Glabinski, A. Interactions between neutrophils, Th17 cells, and chemokines during the initiation of experimental model of multiple sclerosis. Mediators Inflamm. , 590409 (2014).
  11. Bose, S., Cho, J. Role of chemokine CCL2 and its receptor CCR2 in neurodegenerative diseases. Arch Pharm Res. 36, 1039-1050 (2013).
  12. Mony, J. T., Khorooshi, R., Owens, T. Chemokine receptor expression by inflammatory T cells in EAE. Front Cell Neurosci. 8, 187 (2014).
  13. Katschke, K. J., et al. Differential expression of chemokine receptors on peripheral blood, synovial fluid, and synovial tissue monocytes/macrophages in rheumatoid arthritis. Arthritis Rheum. 44, 1022-1032 (2001).
  14. Trebst, C., et al. CCR1+/CCR5+ mononuclear phagocytes accumulate in the central nervous system of patients with multiple sclerosis. Am J Pathol. 159, 1701-1710 (2001).
  15. Karin, N., Wildbaum, G. The role of chemokines in adjusting the balance between CD4+ effector T cell subsets and FOXp3-negative regulatory T cells. Int Immunopharmacol. , (2015).
  16. Rottman, J. B., et al. Leukocyte recruitment during onset of experimental allergic encephalomyelitis is CCR1 dependent. Eur J Immunol. 30, 2372-2377 (2000).
  17. Izikson, L., Klein, R. S., Charo, I. F., Weiner, H. L., Luster, A. D. Resistance to experimental autoimmune encephalomyelitis in mice lacking the CC chemokine receptor (CCR)2. J Exp Med. 192, 1075-1080 (2000).
  18. Kuwabara, T., et al. CCR7 ligands are required for development of experimental autoimmune encephalomyelitis through generating IL-23-dependent Th17 cells. J Immunol. 183, 2513-2521 (2009).
  19. Liu, L., et al. Myelin repair is accelerated by inactivating CXCR2 on nonhematopoietic cells. J Neurosci. 30, 9074-9083 (2010).
  20. Matsui, M., et al. Treatment of experimental autoimmune encephalomyelitis with the chemokine receptor antagonist Met-RANTES. J Neuroimmunol. 128, 16-22 (2002).
  21. Liu, L., et al. Severe disease, unaltered leukocyte migration, and reduced IFN-gamma production in CXCR3-/- mice with experimental autoimmune encephalomyelitis. J Immunol. 176, 4399-4409 (2006).
  22. Lee, M., Suk, K., Kang, Y., McGeer, E., McGeer, P. L. Neurotoxic factors released by stimulated human monocytes and THP-1 cells. Brain Res. 1400, 99-111 (2011).
  23. Gage, G. J., Kipke, D. R., Shain, W. Whole animal perfusion fixation for rodents. J Vis Exp. , (2012).
  24. O’Connor, R. A., et al. Adjuvant immunotherapy of experimental autoimmune encephalomyelitis: immature myeloid cells expressing CXCL10 and CXCL16 attract CXCR3+CXCR6+ and myelin-specific T cells to the draining lymph nodes rather than the central nervous system. J Immunol. 188, 2093-2101 (2012).
  25. Olesch, C., et al. MPGES-1-derived PGE2 suppresses CD80 expression on tumor-associated phagocytes to inhibit anti-tumor immune responses in breast cancer. Oncotarget. 6, 10284-10296 (2015).
  26. Chomczynski, P., Sacchi, N. Single-step method of RNA isolation by acid guanidinium thiocyanate-phenol-chloroform extraction. Anal Biochem. 162, 156-159 (1987).
  27. Livak, K. J., Schmittgen, T. D. Analysis of relative gene expression data using real-time quantitative PCR and the 2(-Delta Delta C(T)) Method. Methods. 25, 402-408 (2001).
  28. Barthelmes, J., et al. Lack of ceramide synthase 2 suppresses the development of experimental autoimmune encephalomyelitis by impairing the migratory capacity of neutrophils. Brain Behav Immun. 46, 280-292 (2015).
  29. Schiffmann, S., et al. Ceramide synthase 6 plays a critical role in the development of experimental autoimmune encephalomyelitis. J Immunol. 188, 5723-5733 (2012).
  30. Schiffmann, S., et al. PGE2/EP4 signaling in peripheral immune cells promotes development of experimental autoimmune encephalomyelitis. Biochem Pharmacol. 87, 625-635 (2014).
  31. Giglio, S., Monis, P. T., Saint, C. P. Demonstration of preferential binding of SYBR Green I to specific DNA fragments in real-time multiplex PCR. Nucleic Acids Res. 31, e136 (2003).
  32. Vesterinen, H. M., et al. Improving the translational hit of experimental treatments in multiple sclerosis. Mult Scler. 16, 1044-1055 (2010).
  33. ‘t Hart, B. A., Gran, B., Weissert, R. EAE: imperfect but useful models of multiple sclerosis. Trends Mol Med. 17, 119-125 (2011).
  34. Serada, S., et al. IL-6 blockade inhibits the induction of myelin antigen-specific Th17 cells and Th1 cells in experimental autoimmune encephalomyelitis. Proc Natl Acad Sci U S A. 105, 9041-9046 (2008).
  35. Berer, K., et al. Commensal microbiota and myelin autoantigen cooperate to trigger autoimmune demyelination. Nature. 479, 538-541 (2011).
  36. Shetty, A., et al. Immunodominant T-cell epitopes of MOG reside in its transmembrane and cytoplasmic domains in EAE. Neurol Neuroimmunol Neuroinflamm. 1, 22-22 (2014).
  37. Schmitz, K., et al. R-flurbiprofen attenuates experimental autoimmune encephalomyelitis in mice. EMBO Mol Med. 6, 1398-1422 (2014).
  38. Procaccini, C., De Rosa, V., Pucino, V., Formisano, L., Matarese, G. Animal models of Multiple Sclerosis. Eur J Pharmacol. 759, 182-191 (2015).
  39. Pollinger, B., et al. Spontaneous relapsing-remitting EAE in the SJL/J mouse: MOG-reactive transgenic T cells recruit endogenous MOG-specific B cells. J Exp Med. 206, 1303-1316 (2009).
  40. Rodriguez, M., Oleszak, E., Leibowitz, J. Theiler’s murine encephalomyelitis: a model of demyelination and persistence of virus. Crit Rev Immunol. 7, 325-365 (1987).
  41. Lipton, H. L. Theiler’s virus infection in mice: an unusual biphasic disease process leading to demyelination. Infect Immun. 11, 1147-1155 (1975).
  42. Matsushima, G. K., Morell, P. The neurotoxicant, cuprizone, as a model to study demyelination and remyelination in the central nervous system. Brain Pathol. 11, 107-116 (2001).
  43. El-behi, M., Rostami, A., Ciric, B. Current views on the roles of Th1 and Th17 cells in experimental autoimmune encephalomyelitis. J Neuroimmune Pharmacol. 5, 189-197 (2010).
  44. Mann, M. K., Ray, A., Basu, S., Karp, C. L., Dittel, B. N. Pathogenic and regulatory roles for B cells in experimental autoimmune encephalomyelitis. Autoimmunity. 45, 388-399 (2012).
  45. Lassmann, H., Bruck, W., Lucchinetti, C. F. The immunopathology of multiple sclerosis: an overview. Brain Pathol. 17, 210-218 (2007).
  46. Simmons, S. B., Pierson, E. R., Lee, S. Y., Goverman, J. M. Modeling the heterogeneity of multiple sclerosis in animals. Trends Immunol. 34, 410-422 (2013).
  47. Praet, J., Guglielmetti, C., Berneman, Z., Vander Linden, A., Ponsaerts, P. Cellular and molecular neuropathology of the cuprizone mouse model: clinical relevance for multiple sclerosis. Neurosci Biobehav Rev. 47, 485-505 (2014).
check_url/53933?article_type=t

Play Video

Cite This Article
Barthelmes, J., Tafferner, N., Kurz, J., de Bruin, N., Parnham, M. J., Geisslinger, G., Schiffmann, S. Induction of Experimental Autoimmune Encephalomyelitis in Mice and Evaluation of the Disease-dependent Distribution of Immune Cells in Various Tissues. J. Vis. Exp. (111), e53933, doi:10.3791/53933 (2016).

View Video